Da har man vært katteeier til to småpuser (bror/søster) noen dager, og den for dem antatt tunge atskillelsen fra mor og søsken (samt tante og søskenbarn) har overhodet ikke vært no problem. Å finne navn til kattene var neste utfordring – men etterhvert kunne tenåringen her i huset meddele at de skulle hete “Odin” og “Iris”. Min filosofiske betenkning ift at kanskje da begge navnene burde hentes fra norrøn mytologi falt på steingrunn…
Det er forøvrig snedig å observere kattenes kjønnsrollemønster. Iris går rundt og er generelt veldig “pratsom”, og går tenåringsdatteren på badet er hun der på brøkdelen av et sekund mens hun mjauer inntrengende og skal være med. Tydeligvis vanlig i katteverdenen for jenter å gå to-og-to på badet oxo? Odin derimot, er mer stillfaren av seg. Han liker best å krølle seg sammen på et komfortabelt underlag og ta en lang dupp, ellers er favorittlekeplassen hans i ledningsvirvaret bak multimediaavdelingen…
One thought on “Pus i hus…”