Sammendrag kapittel 3: Hva slags demokrati i Cyberspace? Trenger vi lenger valgte representanter?

v/ Per Atle Eliassen

I dette kapitlet diskuterer Are Vegard Haug om IKT i noen grad kan reparere eller forbedre den fallende valgdeltakelsen en har sett i de vestlige demokratiene de senere år, og videre om politikken i det nye informasjonssamfunnet åpner for rivaliserende demokratimodeller.

IKT + demokrati = e-demokrati
Haug viser til at at det er mulighetene i å kunne delta på forskjellig tid og sted som er nytt i debatten om IKT og demokrati. Han viser en modell over tid og sted:

• Samme sted – forskjellig tid; Asynkron interaksjon. Eksempel: Nettkafé
• Samme sted – samme tid; Ansikt-til-ansikt. Eksempel: Møteromteknologi
• Forskjellig sted – forskjellig tid; forskjellig tid/sted. Eksempel: E-post til politikere.
• Forskjellig sted – samme tid; Synkron interaksjon. Eksempel: Chat, Video-/telefonkonferanse.

Haug gjør oppmerksom på at bruk av IKT ikke nødvendigvis er nøytralt, og at man må hensynta dette i vurderingene som foretas.

Debatt (I) – Revitalisering av det lokale representative demokratiet.
Det er to hovedretninger for det representative demokratiet – konkurranse- og deltakerdemokratiet, hvor forskjellen er at konkurransedemokratiet fokuserer på konkurranse mellom partier eller kandidater mens deltakerdemokratiet fokuserer på bred folkelig deltagelse i beslutningsprosessene.

IKT kan bidra med å legge til rette for bedre kontroll med de politiske representantene, og mer kunnskap hos både velgere og politikere. IKT vil kunne påvirke deltakerdemokratiet gjennom flere former for elektronisk medvirkning, som elektroniske, offentlige høringer.

Debatt (II) – Tre konkurrenter
Haug trekker her opp spørsmål om IKT gjennom disse alternativene utfordrer den representative modellen såpass at den kanskje svekkes, eller om det er rom for sameksistens.
De tre alternative modellene han ser opp mot hverandre i et IKT-perspektiv er hhv direktedemokrati, deliberativt demokrati og forbrukerdemokrati. Direktedemokrati har som idé at alle velgere i samfunnet deltar og påvirker i beslutningsprosessene. Den deliberative modellen fokuserer mer på selve debatten enn på avstemmingen. Det er om å gjøre å diskutere seg fram til den ”riktigste” løsningen, populistiske løsninger skal helst unngås med mindre de sammenfaller med den mest riktige løsningen til beste for helheten. Forbrukerdemokratiet har hvis vi ser det i forhold til direktedemoktratiet snudd på motivene for deltakelse. Befolkningen er brukere av kommunale tjenester i stedet for velgere, og det er derfor folks bruk av de kommunale tjenestene som motiverer deltakelsen.

Av de tre modellene er det kanskje den direktedemokratiske modellen som antas å ha størst potensial, IKT kan bidra til å klargjøre politiske saker og alternativer samtidig som en antar det blir mulig for flere å delta.

Oppsummering
Haug mener det er klart at bruk av IKT kan styrke de demokratiske prosessene som verktøy som på kort sikt reparerer elementer i det lokale representative demokratiet. Om IKT etter hvert blir et supplement, eller om det undergraver det lokale representative demokratiet mener Haug at vi vet for lite til å si noe om ennå. Det pekes på flere forhold som kan muliggjøre at IKT-støttet direktedemokrati blir mer vanlig i framtiden, en forutsetning er dog at dagens tekniske problemer i forhold til sikkerhet løses og at tilgjengelighet til løsningene utjevnes.

e-Governement – i flere kanaler

Vi har i kurset e-Government vært inne på at det ikke er bare å digitalisere statlige/kommunale tjenester til online-tjenester, innbyggerne skal helst finne, og skjønne, tjenestene også. Arne Krokan kom med mange eksempler på at tjenestene i norsk forvaltning har fått navn etter organisasjonsenhetene som “eier” de i kommunene, noe som medfører at folk flest ikke finner tjenestene. Noe som igjen fører til at nettstedene til mange norske kommuner er ubesøkt av innbyggerne.

I Bahrain har man tydeligvis gått fram annerledes, iflg nettstedet itp.net vant Bahrains e-Governementportal prisen “Arab Golden Chip Award” for beste e-Governement applikasjon i midt-østen i år, og portalen hadde samtidig en økning på 200% flere transaksjoner i 2008. Verdien på transaksjoner håndtert av portalen har økt med 250%, som for 2008 vil si 2,5 mill USD.

Et helt annet eksempel på e-Governement så jeg i går kveld, hvor det Israelske konsulatet i New York svarer på spørsmål om konflikten i Gaza – via Twitter! Det at valgkampanjen til Obama brukte eksisterende social networking appplikasjoner som Twitter og Facebook var én ting, men at Twitter skulle bli en offisiell kanal for et lands administrasjon hadde jeg vel ikke ventet. Uansett, det skal bli spennende å følge den videre utviklingen på dette området.

Mens jeg er inne på dette med Twitter; Hvem blir forresten først til å lage den norske versjonen (TweetBakken?) av http://tweetminster.co.uk/ før valget? 🙂

Stemmestyrte IKT-medierte arbeidsprosesser

I en forelesning i SOS6510 e-Governement tidligere denne uken fikk vi et innblikk i ny systemløsning for registrering av pasientjournaler ved Ullevål Sykehus. Tidligere leste legene journalendringer inn på diktafon, og så var det en stor skrivestue med sekretærer som digitaliserte/skrev inn dette inn i journalene. I den nye systemløsningen dikterer legene rett inn i IKT-systemet, som vha avansert stemmegjenkjennelse skriver journalene nærmest automagisk.

Dette med stemmegjenkjennelse er nå på full fart inn i vår hverdag. Tilrettelegging for digitalisering i for eks India og Kina krever at Softwareleverandørene må hensynta alle de millionene med mennesker som verken kan lese eller skrive. Neste versjon av Windows operativsystem – Windows 7 – samt de neste versjonene av Office og SharePoint vil derfor ha full støtte for skjermbasert pek-og-klikk, såkalt multi-touch (se video) – på Mac er dette allerede tilgjengelig på pekeplaten. I tillegg vil nevnte Windows 7 og neste versjon Office/SharePoint støtte stemmestyring. Det vil si at vi innen de neste 1,5-3 årene har muligheter for å ha stemmestyrte/pek-og-klikk arbeidsprosesser tilgjengelig i relativt standard kontorløsninger på PCene våre. Dette vil ikke være relevant bare for illitterater i utviklingsland, men også for oss her i den vestlige verden i form av at prosessene kan effektiviseres vesentlig. De fleste av oss snakker som kjent mye kjappere enn vi skriver på tastatur…

Multi-Touch in Windows

Jeg har begynt å se litt på dette ifm framtidig målbilde for “min” bedrift. I den forbindelse er det en del spørsmål av i utgangspunktet ikke-teknisk art som springer opp. Jeg kan ta ett eksempel; Hvis mange arbeidsprosesser forenkles vha multi-touch og stemmestyring, hvordan vil dette for eksempel påvirke vår moderne, kontorløse hverdag ift merstøy? Fordelene med teamarbeidsplasser ift kjappere opplæring, kompetansebygging, kvalitet og oppfølging på oppgavene som utføres bør man helst ikke ofre ved å putte folk tilbake inn på kontorer igjen pga stemmestyringsstøy.

Det er et paradoks at innføring av mer “rik” mediert kommunikasjon (ansikt-til-ansikt vs brev) gir nye utfordringer, mye av organisasjonsmessig art. Jeg tror jeg først som sist skal forberede meg på en del diskusjon rundt disse temaene framover… 🙂

Kommentar til Naturally High’s bloggpost om Enterprise 2.0

(assignment: kommentar til “Naturally High” sin posting om Enterprise 2.0 Verden er smartere sammen. Poster kopi av kommentar her inntil den er moderert i NH’s blogg)

Her var det mye interessant stoff. Det at McAfee fikk æren av å ha “funnet opp” begrepet Enterprise 2.o fordi artikkelen Eccles skrev en måned før McAfee ikke var registrert i Wikipedia er jo litt tankevekkende. Greit nok at Wikipedia er utfyllende og at det imponerende nok fylles med over 2.000 artikler pr dag, men det er jo ikke roten til alt som er sant av den grunn.
Utviklingen du viser til i næringslivet hvor man samarbeider mer på tvers ift kunnskapsdeling og produktutvikling er som du er inne på ikke noe nytt, tilbake på 90’tallet kalte man dette “utvidete leveransekjeder” (nå kaller man det vel verdikjeder), hvor salgskorpset begynte å dele “leads” med distributørleddet, produktutviklere delte CAD-filer med deleprodusenter osv. Med Enterprise 2.0 verktøy kommer denne utviklingen til å gå mye raskere, i og med at man knytter utrolig mange flere sammen ifm dette, altså nettverkseffekter. Eksempel er nettsteder hvor man kan legge inn idéer og oppfinnelser som man ennå ikke vet helt hvordan man skal utnytte, men hvor man etterspør noen med et problem som kan løses vha dette, som Yet2.com – og nettsteder hvor du kan legge inn en problembeskrivelse og etterspørre løsninger, som InnoCentive

Enterprise 3.0

…og ikke før er man i gang med å fordøye relativt nye begreper som Web 2.0 og Enterprise 2.0 så er de mest fremadstormende av oss, teknologistifinnerne, i gang med å lage definisjoner på Web 3.0 og Enterprise 3.0. Er vi sikre på at det bare skal markeres med et nytt versjonsnummer? Er ikke endringene fra Web 1.0 til 2.0 til 3.0 så signifikante at den nye “tilstanden” heller trenger helt nytt navn enn et større nummersuffiks med desimalpunktum?

DET er det flere som har spurt seg om, jeg kom over en artig blog av Thomas Otter hvor han har en humoristisk innfallsvinkel til dette spørsmålet. Her påpeker han blant annet at

• The car isn’t called horse 2.0.
• The lightbulb isn’t called candle 2.0
• Fax (Facsimile) isn’t called letter 2.0

Anbefaler dere å lese resten 🙂

…i mellomtiden får vel jeg sette meg enda mer inn i “gammeldagse” Enterprise 2.0 😉

Klar for ….Web 3.0?

I en nylig avholdt web 2.0 konferanse i San Francisco ble denne interessante definisjonen presentert:

Web 1.0: You
Web 2.0: We
Web 3.0: Me

Så med web 3.0 handler det antagelig ikke lenger om å besøke din virksomhets nettside, eller våre nettverk sine sider på nett. Det handler om at jeg skaper min egen virtuelle opplevelse, eller virtuelle nettverk – tilrettelagt av meg, for meg, og mitt syn på mitt sosiale univers. Og dette kan meget vel være helt forskjellig fra andres syn, men det er irrelevant for meg.

SOS6501 Blogginnlegg om tema med tilknytning til første samling.

Jeg har de siste par dagene omsider fått satt av litt tid til å se på oppgaven vi ble gitt i faget SOS6501, hvor vi først skulle reflektere over temaet Enterprise 2.0, men hvor det senere ble moderert til et tema med tilknytning til første samling. Det er mulig foreleser gjorde dette med vilje for å få oss til å starte prosessen vi uansett må i gang med når vi senere skal analysere flere forhold rundt Enterprise 2.0 og presentere dette på vår team-Wiki. Smart…

Vi hadde mange temaer oppe på første samling, men bakteppet var slik jeg ser det «verden i forandring», og hvordan teknologiske endringer gjensidig påvirker omverdenen. Jeg jobber i IT-bransjen, og vi har en tid hatt et noenlunde forhold til begrep som «web 2.0», «digital natives» og «social software». Det jeg ikke hadde sett så klart tidligere, er derimot at de teknologiske endringene vi nå ser også påvirker strukturer i samfunn og økonomi så sterkt. Vi snakket litt om historien i forhold til skiftene fra bonde- til industri- til informasjonssamfunnet. Det vi nå ser er vel at vi er på full fart inn i interaksjonssamfunnet.

Den økonomiske teorien rundt digitaliserte varer og tjenester, og forskjeller/likheter i forhold til økonomisk teori som gjaldt den gang jeg var student på åtti-tallet, er veldig spennende. Nettverkseffekter, increasing returns samt tenkingen rundt commodities i en digital økonomi var nye vinklinger for meg. Etter hvert som vi gikk inn på detaljer i disse temaene ser jeg bedre de utfordringene den del av næringslivet som skal digitalisere sine varer og tjenester må gjennom. Men det er her som ellers, det er nok den som evner å tenke tilstrekkelig nytt i tilpasningene som gjennomføres som vil lykkes.

I mitt firmas IT-divisjon har vi også hatt diskusjoner rundt disse temaene i det siste. Som ett eksempel; Hvordan skal vi internt forholde oss til Facebook? De sikkerhetsansvarlige karaktiserer dette som et fildelingssamfunn som man definitivt må stenge tilgang til, de som steller med kommunikasjon og salg ser nettverkspotensialet i forhold til informasjon mot interessante målgrupper og kanskje også «leads».
Etterhvert som digitale sosiale nettverk brer om seg ser jeg for meg at strategien for hvordan de tekniske løsningene for dette tradisjonelt er håndtert i de fleste (større?)bedrifter vil måtte endres. Vi har over flere år sett tendensen til at fritid og arbeid smelter mer sammen. Etterhvert som de som vokser opp i vårt digitale samfunn kommer inn i arbeidslivet vil antagelig skillet på arbeid og fritid flyte enda mer over i hverandre. Våre personlige sosiale nettverk vil derfor i framtiden bli vurdert som enda mer interessant og verdifulle for arbeidsgiverne enn det man ser i dag.

Til slutt vil jeg linke til et blogginnlegg jeg skrev i august 2005 som også er relatert til digitalisering av samfunnet. 🙂

Per Sistens Studentblogg – bakgrunn

I forbindelse med Master of management-studier ved NTNU har jeg opprettet en Student-versjon av min blogg. Alt av studierelaterte poster kommer heretter på denne blogg, både de jeg inspireres til å skrive i egen regi samt oppgaver som gis gjennom enkelte fag.

Oppdatert: Den tidligere studentbloggen er sammen m mine andre blogger migrert inn i én felles blogg. Studentstoffet finnes nå under arkfanen “NTNU”.