Min teknologiske tidslinje

Inspirert av Eirik Newth har jeg laget en egen oversikt over min teknologiske tidslinje til nå. Denne viser hvor gammel jeg var da jeg fikk tilgang til ulike teknologier for første gang, og i likhet med Eirik begrenser jeg det til teknologier jeg husker som livsforandrende:

  • 3 år; Trehjulssykkel. Donald Duck-typen, da jeg var stooor fan av tegneserien m samme navn.
  • 5 år; Fiskestang. Det gikk i ABU husker jeg. Tror sannelig jeg oppfant catch-and-release, det skal sies jeg ikke var spesielt glad i fisk…
  • 7 år; Skolegutter må ha klokke. Timex, Digital m LED-display, oioioi…!
  • 7 år; Kassettspiller, type bærbar. Mono og metallisk lyd.
  • 7 år; Sykkel. Sånn typisk for den tiden, kjøpt for å vokse med. Ikke mange 7-åringer på 17” sykkel i dag…
  • 8 år; TV. Fattern kom en lørdag hjem med familiens første TV. Svart/hvitt så klart. Året etter begynte NrK med de første fargefjernsynsendingene…
  • 9 år; Telefon hjemme. Omsider. Men for sent. Alle turene til telefonkiosken en km unna heimen for å gi mormor en eller annen beskjed hadde allerede lagt grunnlaget for et langt hat-forhold til Telenor.
  • 13 år; Fotoapparat. Canon AT-1 m FD 50 mm f/1.8. Starten på et personlig eventyr som fortsetter den dag i dag.
  • 13 år; Kalkulator. Den første av mange. Hadde lånt fatterns fram til jeg begynte på ungdomsskolen.
  • 13 år; Skrivemaskin, fattern drev firma og innførte hjelpemidler på hjemmekontoret. Lærte ikke touch, men avanserte i allfall fra LFT-metoden…
  • 13 år; EL-orgel. Etter et par orgelspillekurs var det helt klart at dette ikke var noe jeg ville satse på som karriere. Men senere veldig kjekk knowhow på nachspiel…
  • 14 år; Receiver, platespiller og høyttalere. Lørdags-/sommerjobben i radio-/TV-butikken startet med å ta ut varer som forskudd på lønn. Endelig fikk jeg spilt Sweet’s “Ballroom Blitz” og “Blockbuster” på det lydnivået jeg syntes de trengte…
  • 16 år; Motorsykkel. Yamaha 100cc. Free at last! 🙂
  • 18 år; Bil. Arva fatterns gamle Peugeot. 6 mnd etter ble vrakpanten skytt inn i kjøpesummen for en Opel Manta A 1972-modell, med laksetrapp og 1000-metre m 100w-pærer inklusive…
  • 18 år; Pioneer komponent-bilstereo m 60w forsterker og ko-aksiale høyttalere. Hjalp til å dra babes selv i Peug’en…
  • 19 år; WalkMan
  • 19 år; Microwave. Mikro-popcorn ble raskt en schläger 🙂
  • 23 år; CD-spiller. RykoDisc ga ut et ras av Frank Zappa-titler som var umulig å komme over på LP i datidens platebutikker i Trondheim. Ingen nøling rundt _det_ kjøpet selv med økonomi-vár samboerske, opp-over-øra-lån på leilighet og felles økonomi.
  • 23 år; Gitar. Alt for sen oppstart til å bli no virtuos, men har det mye artig lell 🙂
  • 25 år; Datamaskin. 5 år etter at jeg første gang programmerte i Basic og Cobol på en PC (IBM XT uten harddisk, 2 x 5,25” floppy’s og CP/M som OS) gikk jeg til innkjøp av PC til privat bruk. Olivetti M290 (AT 80286) med schwær 20Mb harddisk og diskettstasjoner for _både_ 5,25” og 3,5” disketter. Lærte maaasse grunnleggende om PC’er og bruk av software med det kjøpet der.
  • 28 år; DiscMan.
  • 29 år; Mobiltelefon, GSM. Siemens S3+. Med NetCom så klart. Free at last II.
  • 31 år; Internett-aksess/Modem. Free at last III.
  • 33 år; PDA. Palm, om jeg ikke husker feil. Deretter fulgte div Windows CE-alternativer.
  • 35 år; Laptop.
  • 39 år; Bredbånd. Free at last IV.
  • 37 år; Digitalkamera. Canon Digital Ixus 2,1 Mpix. Eventyret tok en ny vending…
  • 40 år; iPod
  • 40 år; SmartPhone. HtC m windows mobile. PC og mobiltelefon i skjønn forening…
  • 45 år; MAC. Nye Macbook. Måtte finne ut hva hype’n gikk ut på. Angrer ikke…

Hva med dere? 🙂

 

Kulturtragedie? Nei, hvorfor det?

v Per Atle Eliassen

 

Ingar Sletten Kolloen går ut i Dagbladet.no i dag og kaller sentraliseringen av bibliotek i Levanger kommune for en kulturtragedie – i avisens sedvanlige store typer. Levanger hadde fjorten biblotek i kommunen, nå er det igjen ett. Tilsvarende utvikling er det ellers i landet også. Kolloen er skeptisk til sentralisering får vi vite, bibliotekene må være der folk er. Anne B. Ragde kaster seg klagende på med utsagnet: “Bøkene må være der folk er”.

På samme forside av Dagbladet.no, får vi se Kindle-2, Amazon’s andre utgave av e-bok konseptet de har jobbet med en tid. Nå kan det være at Amazon både har valgt en forretningsmodell og en teknologi rundt dette som gjør at det ikke tar helt av denne gangen heller, men jeg tror nå bokbransjen står foran _sitt_ disruptive teknologiskifte på lik linje med det platebransjen har vært utfordret med de senere år. Og i denne sammenhengen bør ikke bibliotekforkjemperne sutre og klage, men heller være med og bidra til at flere forlag hiver seg på og gir Amazon konkurranse med e-bok konsept/teknologi vi forbrukere vil ha. DA skjønner dere Ingar og Anne B, da kan vi _virkelig_ snakke om at bøkene er der hvor folk er…

Mac – nå også omtalt som…?

Den eminente nettavisa for IKT-bransjen, Digi.no, har i dag en gledesmelding til alle Mac-brukere om at det nå endelig slippes en browser-versjon av Statens reiseregningsprogram “Den elektroniske reiseregningen (versjon 2.5.2)” slik at nå også disse kan få ført reiseregningene sine elektronisk på favorittboksen. Imidlertid fikk vel omtrent samtlige Mac-ister kaffen i halsen når de kom til denne passasjen i artikkelen:

Dagens reiseregningsprogram fra staten, som benyttes av mange i
både privat og offentlig sektor, finnes kun til Windows.
Dette utelukker mange PC-brukere fra å benytte programmet….

Ouch, that’s gotta hurt… 🙂

Stemmestyrte IKT-medierte arbeidsprosesser

I en forelesning i SOS6510 e-Governement tidligere denne uken fikk vi et innblikk i ny systemløsning for registrering av pasientjournaler ved Ullevål Sykehus. Tidligere leste legene journalendringer inn på diktafon, og så var det en stor skrivestue med sekretærer som digitaliserte/skrev inn dette inn i journalene. I den nye systemløsningen dikterer legene rett inn i IKT-systemet, som vha avansert stemmegjenkjennelse skriver journalene nærmest automagisk.

Dette med stemmegjenkjennelse er nå på full fart inn i vår hverdag. Tilrettelegging for digitalisering i for eks India og Kina krever at Softwareleverandørene må hensynta alle de millionene med mennesker som verken kan lese eller skrive. Neste versjon av Windows operativsystem – Windows 7 – samt de neste versjonene av Office og SharePoint vil derfor ha full støtte for skjermbasert pek-og-klikk, såkalt multi-touch (se video) – på Mac er dette allerede tilgjengelig på pekeplaten. I tillegg vil nevnte Windows 7 og neste versjon Office/SharePoint støtte stemmestyring. Det vil si at vi innen de neste 1,5-3 årene har muligheter for å ha stemmestyrte/pek-og-klikk arbeidsprosesser tilgjengelig i relativt standard kontorløsninger på PCene våre. Dette vil ikke være relevant bare for illitterater i utviklingsland, men også for oss her i den vestlige verden i form av at prosessene kan effektiviseres vesentlig. De fleste av oss snakker som kjent mye kjappere enn vi skriver på tastatur…

Multi-Touch in Windows

Jeg har begynt å se litt på dette ifm framtidig målbilde for “min” bedrift. I den forbindelse er det en del spørsmål av i utgangspunktet ikke-teknisk art som springer opp. Jeg kan ta ett eksempel; Hvis mange arbeidsprosesser forenkles vha multi-touch og stemmestyring, hvordan vil dette for eksempel påvirke vår moderne, kontorløse hverdag ift merstøy? Fordelene med teamarbeidsplasser ift kjappere opplæring, kompetansebygging, kvalitet og oppfølging på oppgavene som utføres bør man helst ikke ofre ved å putte folk tilbake inn på kontorer igjen pga stemmestyringsstøy.

Det er et paradoks at innføring av mer “rik” mediert kommunikasjon (ansikt-til-ansikt vs brev) gir nye utfordringer, mye av organisasjonsmessig art. Jeg tror jeg først som sist skal forberede meg på en del diskusjon rundt disse temaene framover… 🙂