Tidslinje Mobile Devicer

Jeg innså plutselig at det i år (Red.anm; opprinnelig post er fra 2014) er tjue år siden jeg kjøpte min første mobiltelefon. Inspirert av mobiltelefonmuseet til en kollega, og litt fra en post om min egen teknologiske tidslinje, vil jeg liste opp alle mobiltelefoner jeg har hatt i mitt eie. Siden vi før smarttelefonene måtte ha egne devicer (PDA) for å nå jobbmail og jobbkalender tar jeg med disse i samme slengen, i tillegg til senere nettbrett.

  1. Siemens S3+ (1994)Siemens s4
  2. Siemens S4 (1995)
  3. Ericsson GA318 (1996)
  4. Nokia 6150 (1998)
  5. Palm V (1999)
  6. Siemens S45 (2001)
  7. Casio Cassiopeia E-200 (2002)
  8. Siemens S55 (2002)
  9. Sony Ericsson P900 (2003)htc-touch-diamond-angle800
  10. HP iPAQ 5450 (2003)
  11. Sony Ericsson P910i  (2004)
  12. Qtek 8310 (2005)
  13. HtC S710 (2007)
  14. HtC Diamond (2008)
  15. HtC Touch Pro (2008)
  16. HtC HD2 (2009)
  17. Samsung Omnia Lite (2009)
  18. Samsung Omnia II (2009)Nokia-Lumia-930-1a
  19. iPad (2010)
  20. Samsung Omnia 7 (2010)
  21. HtC 7 Trophy (2010)
  22. HtC HD7 (2010)
  23. iPad2 (2011)
  24. Windows Surface Pro (2012)
  25. Nokia Lumia 920 (2013)
  26. Nokia Lumia 930 (2014)
  27. Windows Surface Pro 3 i7 w docking (2015)
  28. Lenovo ThinkVision 28″
    (Android “nettbrett” overraskende nok) (2015)
  29. Nokia Lumia 640 LTE (2015)
  30. Microsoft Lumia 950 w Continuum Display Dock (2015)
  31. Windows Surface Pro 4 i7 w Microsoft Surface Dock (2016)
  32. Microsoft Lumia 950 XL (2016)
  33. Microsoft Surface Laptop i5 (2017)
  34. Microsoft Surface Pro (5) i7 (2017)
  35.  iPhone X 256 Gb (2018)
  36. iPhone 12 Max Pro 256 Gb (2020)

Norsk gamificaton-løsning med suksess i EdTech-miljøet

kahoot

Den norske og nystartede sosiale EdTech-nettløsningen Kahoot! vokser med 150.000 nye brukere pr uke. De retter seg først og fremst inn mot skoleverket, men etter hva jeg kan bedømme har denne tjenesten anvendelsesmuligheter langt inn i privat næringsliv også. Det er mer og mer påkrevd med løsninger for livslang læring på arbeidsplassene, og alt som kan motivere medarbeidere og bidra til at læring blir morsommere og mer utbytterikt bør være interessant for enhver HR-avdeling.  Les artikkelen og døm selv.

Eeeh… Barnetro?

“Jeg er ikke religiøs, men har beholdt barnetroen”

Dette er en frase folk lirer av seg med ujevne mellomrom, nå senest så jeg det uttalt av artisten Børge Pedersen i Byavisa i Trondheim. Men hva mener de egentlig? Hvis de ikke er religiøse, hva er de da?

Kanskje mener de at de er kulturelt kristne og at de av gammel vane benytter kirker og kirkerommet når de døpes, gifter seg, gravlegges – og muligens en sjelden gang til jul. Om det skulle passe seg sånn og tiden strekker til. Men hvorfor ikke SI det da?

“Barnetro” liksom. Det kan jo være så mangt. I likhet med de fleste jeg vokste opp med har jeg aldri hatt noe trosmessig forhold til religion. Så om JEG skulle sagt at jeg ikke er religiøs men har beholdt barnetroen, så ville det betydd at jeg fortsatt trodde på julenissen og tannfeen og at Volvo PV var noe av det råeste i bilverdenen. Heldigvis vokser man opp og blir opplyst.

Og gudene (pun intended) vet hva barn tror på i dag…

Ledere uten IT-kunnskap har ingen framtid som ledere

Denne uttalelsen kom i følge digi.no under Gartners ITxpo Symposium i Barcelona i år.

Budskapet til bedriften er at de må slutte å se på seg selv som IT-avdelingens kunde: Tiden er inne til å gjøre IT til selve bedriftens sjel. IT må ikke lenger betraktes som bedriftens tjener. IT er selve bedriften. Ledere uten IT-kunnskap har ingen framtid som ledere.

Gartner har analysert seg fram til at IT står overfor en gullalder, men IT-ledere må kjenne sin besøkelsestid og vite å gripe muligheten. Ikke for å sikre seg makt for maktens egen skyld, men for å bidra aktivt til at man får frigjort bedriftens potensial i etterkant av digitaliseringsinnsatsen i bedriftene de senere år.

Les artikkelen, døm selv.

Panasonic Lumix GX1 – Quo Vadis?

Det har blitt noen eksponeringer med min trusty Panasonic GX1 siden den kom under juletreet i 2011, og med det også noen erfaringer. Jeg satset på at det skulle bli et hverdagskamera, det som alltid var for hånden når min 35 mm fullformat speilrefleks Canon 5DmkII er for svært og tungt og drasse på. GX1wFD-ba66ed9f2_b
Det jeg fort måtte erkjenne, var at å kun bruke LCD-skjermen bak for å kontrollere utsnitt og eksponering ikke var helt optimalt ved utendørs photoshoots. En ser bare en svart skjerm rett og slett. Spesielt vanskelig ble det når jeg skulle stille fokus manuelt på mine ikke-Panasonic objektiver, som f.eks Canon FD eller Canon EF via adapter.

Faktisk var det så lite tilfredsstillende at jeg gikk til innkjøp av en egen søker som settes i blitzskoen til kameraet, Panasonic DMW-LVF2. Denne gjør jobben helt greit, er vippbar med justerbar dioptri og gir nok skjerming fra sollys til at man kan fotografere utendørs. Ulempen er derimot at kameraet blir vesentlig større, det går ikke ned i en lomme eller liten fotoveske uten trøbbel. I tillegg er det en ikke uvesentlig merkostnad, OG du kan ikke bruke ekstern blitz samtidig.

Jeg har som sagt brukt kameraet mye. Det tar utmerkede bilder, eksponeringene er stort sett stødige og autofokusen på pancake-zoomen GX14-42 jeg kjøpte med er knallstø. Dette objektivet har lysstyrke 3.5-5.6 og er ikke noen vinner når dagslyset er borte. Selv om kameraet kan presse ISO teknisk til 12800 er ikke ISO over 800 noe å satse på.
Det som har irritert meg aller mest med kameraet er nok at det er alt for lett å komme borti en av de utstående knappene på “hjulet” under tommelgrepet bak. Det er ikke få bildeserier som har blitt helt ødelagt fordi jeg uforvarende har endret ISO, hvitbalanse eller AF-innstillingene i det jeg plukket opp kameraet. Hvis knappene hadde ligget plant med bakplaten slik som de andre under tommelgrepet tror jeg kameraet har vært betraktelig mer brukervennlig. Til tider har dette irritert meg såpass at jeg har vært på nippet til bare å legge det ut på Finn.no.

GX1wFD-b8b30daa_bJeg reiser en god del gjennom jobben, men prøver å reise lett. Da blir ofte kameraet ikke med, det tar akkurat litt for stor plass. I tilegg er mobilkameraene blitt så mye bedre på de to årene som har gått siden jeg kjøpte kameraet, slik at mobilen er nå blitt reisekameraet i praksis med mindre jeg vet at jeg trenger topp bildekvalitet.

Det jeg nå etterhvert også ser er at 5DmkII’en tas med oftere på photoshoots enn før, selv der hvor det ikke er noe om å gjøre med tungt og omfangsrikt utstyr. Jeg har større kreativ kontroll på 5DmkII’en i de aller fleste situasjoner. Og når det kommer til dårlig opplyste innendørsshoots og når mørket faller på, kommer GX1 til kort i forhold.

Jeg tar dermed litt mindre bilder enn før med kameraet, det har fått sterkere konkurranse fra mobilkameraet når det kommer til det jeg kaller “knipsebilder” – altså slike som en gjerne laster rett opp på Facebook hvor det er motivet/situasjonen som er viktig og ikke kvaliteten. I tillegg har jeg falt tilbake på mitt eminente 5DmkII oftere enn før – rett og slett for at det tar bedre bilder, og jeg trenger ikke irritere meg over at innstillingene jeg setter forandrer seg hver gang jeg plukker opp kameraet. Dog er det fortsatt som oftest med i bilen når jeg stikker ut på tur – der tar det ikke så stor plass uansett, og en vet jo aldri hvilke motiver som kan dukke opp.

Men nå har jo Panasonic sluppet GX7….

 

Social Business

Social Media alene er ingen gullbillett til å bli ​markedsvinneren av de til nå såkalte Social Enterprises. I tillegg til verktøy må du ha folk med rett kompetanse, tilgjengelig sanntids informasjon og en organisasjonskultur som bidrar til å hente ut potensialet som ligger i selskapene. Blant annet.

“Sosiale medier kunne ikke direkteoversettes til sosiale virksomheter. Det ble omtrent som å bruke Google Translate som oversettelsesbyrå”

Noe av dette har jeg tidligere prøvd å beskrive som å definere kapabiliteter i en integrert operasjon. Helhetsperspektivet, eller en holistisk approach, er vesentlig her. Mange har vært i den villfarelsen at det å være synlig som bedrift på Facebook og Twitter er svaret. Men hei, newsflash, det er bare den nye, kjappe, kundekanalen din. Som setter enda større krav til hvordan bakapparatet ditt fungerer, samhandler, finner og deler informasjon. Osv.

Nå har Marius Eriksen i Geelmuyden.Kiese sett lyset gjennom å ha vært på konferanse i USA og fått nye impulser. Fint det. Særlig hvis man nå endelig kan få øynene opp for at det ikke bare er å slenge ut verktøy og en kommunikasjonskanal og tro det ordner seg. Social Business er forresten et godt begrep, jeg liker det – Herved adoptert.

The Exponential Power of Video Conferencing

Jeg leste i dag et par høyst interessante artikler om delekultur og videokonferanser som bare MÅ leses av alle som jobber med video, telepresence og samhandlingsløsninger. Jeg har selv skrevet om effekten av delekulturer helt generelt tidligere, det morsomme nå er at dette overføres til videokonferanser spesielt. Jeg anbefaler som sagt alle å lese artiklene 🙂