The best option is to do nothing

Yup, der sa kongressen “nope!” til redningspakken for å berge GM, Ford og Chrysler fra konkurs. Hvis den beslutningen står seg skal det bli spennende å se hva som skjer.

Jeg har i utgangspunktet tro på Darwins teori også i dette tilfellet, men en viss engstelse for hvilke globale ringvirkninger en slik konkurs vil føre med seg må det være lov å ha. Men, fakta er at de produserer biler som færre og færre vil ha til en kostnad som langt overstiger konkurrentenes. Derfor er det heller ikke lett å se at det å pøse inn milliarder av skattebetalerpenger i disse virksomhetene kan ha noe for seg. Analytikeren Marc Faber bak “The gloom, boom & doom report” mener at det beste myndighetene kan gjøre nå er å sitte på gjerdet og la markedet rule

En slik gigantkollaps kan kanskje heller føre noe godt med seg – på sikt. Jeg kommer for eksempel ikke til å savne de helvetes SUV’ene et DUGG! Kanskje mest pga all dobbelparkeringen de står for overalt hvor jeg prøver å finne p-plass til min normalstore bil. Miljømessig kan det også være tid for nye takter nå. Kanskje på tide å finne fram arbeidstegningene til el-biler igjen, det må da gå an å få snekret i hop slike som er minst like driftssikre, like billige å produsere, men atskillig mer driftsøkonomiske enn de bensin- og dieselbilene vi blir tilbudt i dag? Hadde bilfabrikkene bare turt å prøve tror jeg kundegrunnlaget ville vært der, også i dagens marked. Men, det er jo nettopp denne aversjonen mot endring som har ført disse bilfabrikantene dit de er i dag…

Det er derimot én, eller to, godsaker jeg ville ha bedt den store bilguden om å spare hvis konkursene slår inn. Den ene er naturligvis Chevrolet Corvette – om jeg noengang har hatt en barnetro så var det drømmen om å en gang kunne flise rundt i en Corvette. I tillegg vil det gjøre direkte vondt i bilhjertet om Chevrolets retro-utgave av Camaro legger inn årene samme år som de startet produksjonen. Alle de andre produktlinjene derimot, må gjerne overtas og skrotes av namsmannen for min del…Bakgrunnen for Corvette-drømmen: Einar Valsjøs fantastiske ’69 Corvette Mako Shark II som på 70-tallet hadde tilhold i en garasje i gata “mi”. Øverst: Corvette C6 fra 2008.

For sikkerhetens skyld? Eller bare salgsjippo…

Jeg ser på meg selv som en gjennomsnitts sikkerhetsbevisst mann. Joda, det hender seg jeg rusler alene i natten gjennom byens belastede strøk på vei hjem fra pub, og joda, jeg kjører motorsykkel. Men jeg hopper ikke base.

Jeg har også brukt bilbelte siden påbudet ble innført i 1975, først som ung og påvirkelig passasjer, senere som bilfører. Imidlertid har dette endret seg litt i og med at bilprodusentene har montert beltevarslere for å få seg en svært lettkjøpt stjerne i Euro Ncap-krasjtestene.

Dette burde krasjtesterne endret kriterier for tvert. Jeg vet ikke åssen det er med dere, men _jeg_ får affal en svært barsnlig reaksjon på å bli fortalt hva jeg skal gjøre når jeg sitter i en bil. Irritert og tverr bøyer jeg meg til slutt for den forferdelig høye pipelyden som stiger og stiger dess lenger en venter med å ha på beltet. Og da har jeg sikkert kjørt 750 m lenger uten belte enn jeg pleide før – i bil uten beltevarsler…