SOS6501 Blogginnlegg om tema med tilknytning til første samling.

Jeg har de siste par dagene omsider fått satt av litt tid til å se på oppgaven vi ble gitt i faget SOS6501, hvor vi først skulle reflektere over temaet Enterprise 2.0, men hvor det senere ble moderert til et tema med tilknytning til første samling. Det er mulig foreleser gjorde dette med vilje for å få oss til å starte prosessen vi uansett må i gang med når vi senere skal analysere flere forhold rundt Enterprise 2.0 og presentere dette på vår team-Wiki. Smart…

Vi hadde mange temaer oppe på første samling, men bakteppet var slik jeg ser det «verden i forandring», og hvordan teknologiske endringer gjensidig påvirker omverdenen. Jeg jobber i IT-bransjen, og vi har en tid hatt et noenlunde forhold til begrep som «web 2.0», «digital natives» og «social software». Det jeg ikke hadde sett så klart tidligere, er derimot at de teknologiske endringene vi nå ser også påvirker strukturer i samfunn og økonomi så sterkt. Vi snakket litt om historien i forhold til skiftene fra bonde- til industri- til informasjonssamfunnet. Det vi nå ser er vel at vi er på full fart inn i interaksjonssamfunnet.

Den økonomiske teorien rundt digitaliserte varer og tjenester, og forskjeller/likheter i forhold til økonomisk teori som gjaldt den gang jeg var student på åtti-tallet, er veldig spennende. Nettverkseffekter, increasing returns samt tenkingen rundt commodities i en digital økonomi var nye vinklinger for meg. Etter hvert som vi gikk inn på detaljer i disse temaene ser jeg bedre de utfordringene den del av næringslivet som skal digitalisere sine varer og tjenester må gjennom. Men det er her som ellers, det er nok den som evner å tenke tilstrekkelig nytt i tilpasningene som gjennomføres som vil lykkes.

I mitt firmas IT-divisjon har vi også hatt diskusjoner rundt disse temaene i det siste. Som ett eksempel; Hvordan skal vi internt forholde oss til Facebook? De sikkerhetsansvarlige karaktiserer dette som et fildelingssamfunn som man definitivt må stenge tilgang til, de som steller med kommunikasjon og salg ser nettverkspotensialet i forhold til informasjon mot interessante målgrupper og kanskje også «leads».
Etterhvert som digitale sosiale nettverk brer om seg ser jeg for meg at strategien for hvordan de tekniske løsningene for dette tradisjonelt er håndtert i de fleste (større?)bedrifter vil måtte endres. Vi har over flere år sett tendensen til at fritid og arbeid smelter mer sammen. Etterhvert som de som vokser opp i vårt digitale samfunn kommer inn i arbeidslivet vil antagelig skillet på arbeid og fritid flyte enda mer over i hverandre. Våre personlige sosiale nettverk vil derfor i framtiden bli vurdert som enda mer interessant og verdifulle for arbeidsgiverne enn det man ser i dag.

Til slutt vil jeg linke til et blogginnlegg jeg skrev i august 2005 som også er relatert til digitalisering av samfunnet. 🙂

Veeentetid

Julen er ventetiden over noen. Når alt kjapp-kjapp-stresset med å stelle i stand til jul må opphøre, rett og slett for at det ikke er mulig å skyve på datoen, da er man som regel så oppskrudd at det er kul umulig å slappe av. Og da går ingenting fort nok, man blir gående og vente på alt! Julemiddagen, gaveutpakking, vente på at det blir 2. jule og “tillatt” å oppsøke andre enn nær familie igjen… All ventingen er nok mer arvingens utfordring enn min. Som jeg pleier å si; “Dette er jo ingenting! Vi skal jo prise oss lykkelige over at vi ikke sitter med sammenknepte fingre, krum nakke og venter på den nye messias, avvikling av fylkeskommunen, innføring av nullskatteregimet, eller noe sånt noe..!” Arvingen kjøper ikke disse argumentene lenger, men traver rundt i lokalet og gir tydelig uttrykk for hvor kjedelig det er. “Boooring!” Selv setter jeg meg jo bare og leser en bok selvsagt, men for den oppvoksende slekt som må ha alt inn med mer enn én kanal samtidig hjelper jo ikke slike tiltak heller.

Men Iris, gråpusen vår, har skjønt det. Når det blir for langdrygt korter man inn ventetiden med en av Walt’s go’gamle tegnefilmer… 🙂

Canon EOS 20D, EF 17-40/4L

Continuous Partial Attention

Petter Hidas hadde en tankevekkende artikkel i dagens Computerworld Norge. Den tok opp problemet med at vi alltid “må”, og kan, være online overalt. Foredragsholdere, kan tenke meg det er direkte overførbart til lærere i skolen også, makter ikke lenger å oppnå øyenkontakt med tilhørerne som sjekker aksjekurser, mailer, chatter, oppdaterer blogg…

Denne type multitasking kan ødelegge enhver forelesning, da oppmerksomhet og konsentrasjon nødvendigvis forsvinner som dugg for solen. I USA har de satt begrep på dette: Continuous partial attention. Kontinuerlig delvis oppmerksomhet. Folk deler sin oppmerksomhet på to kanaler, det som skjer inne i rommet og det som skjer i verden utenfor. Jeg vet av erfaring fra slike situasjoner at det som blir sagt i rommet skal være spennende for å få kontinuerlig prioritet – ofte får foredragsholderen et halvt øre i tilfelle han kan finne på å si noe interessant. Å forsøke seg på en lengre tankrerekke blir for foreleseren håpløst, han må presentere såkalte “soundbites” på 30 sekunder for å skape oppmerksomhet. Forsåvidt et kjent konsept i TV, hvor det visstnok benevnes “snuttifisering” (artige fisering-kommentarer slettes promp-te!). I TV har de forøvrig et par andre utfordringer også, som fragmentarisering og banalisering…

Hvordan skal vi forholde oss til dette i en lære- eller møtesituasjon? Å stenge tilgang til nettet vil antagelig bare framprovosere stormende opptøyer. Det blir færre og færre av oss (jada, jeg er en av dem jeg oxo!) som kan tenke seg å være helt avskåret fra kommunikasjon med venner og kolleger i flere timer. Kanskje svaret rett og slett er å overstimulere tilhørerne? Flere forskjellige budskap i flere kanaler – samtidig. Pøse på med massive synsuttrykk og kakofonisk lyd. Man må da vel for fh.. vise at man har egen “båndbredde”, og ikke la seg kjede vettet av med stillestående info i bare én stakkars strøm…?

Vel, JEG vet ikke – men at “alltid online” vil kreve oss for store endringer ift hvordan vi innretter oss framover er sikkert. Hva tror du?