Egojulenissen

Egojulenissen har vært en likandes kar i mange år, og sannelig slo’n ikke til i år også. I år handler det også om foto, denne gang en makker til 5DmkII’en når undertegnede er på tur eller utfart hvor full format blir for tungt, omfangsrikt eller flashy å bruke. Ref konserter med fotoforbud, men hvor en likevel får med seg små kompaktkameraer inn. Egonissen valgte Panasonic Lumix GX1 og x14-42mm fra det såkalte micro four thirds systemet. Egonissen har stor tro på dette systemet, men etter det høyst interessante første-minikameraet fra Panasonic gikk de liksom i helt feil retning ut fra hva som var mine behov. Med GX1 har de rettet opp i dette, og jeg er skikkelig spent på hvor godt denne lille saken presterer opp mot 5DmkII’en. Det tegner til å bli enda flere fotosafarier i 2012! 🙂

 

Link til oppdatert vareopptelling

 

En liten nedtur?

Man er fotonerd må vite, og som sådan har man i over 30 år ønsket seg et kamera med speilreflekskvaliteter men med en størrelse og vekt som gjør at det er mulig å ha med seg i lomma til hverdags. Min fullformats Canon 5DmkII er så klart førstevalg ved planlagte photoshoots, men den er en smule romstor til daglig medfølging på jobb, partys osv.

Så langt er behovet dekket av diverse digitalkompakter, nå senest Canon G10. Men det var dette med ønsket om veldig kompakte speilreflekser da. Tiden jobber for en sies det, og heller ikke i fotobransjen er det stillstand på produktutviklingsfronten.

Så langt har den nye micro four thirds standarden virket lovende, et digitalt speilløst “speilrefleks”-system. Undertegnede har sittet på gjerdet et par år, men Panasonic GF1 har mer enn én gang vært kun ett klikk unna å havne i en nettbutikks handlekurv og videre inn i mitt eie. Etterhvert som tiden har gått, har jeg valgt å vente på neste og oppdaterte versjon av GF1. Den har latt vente på seg, men denne uken kom omsider første nytt om GF2. Som ventet hadde formfaktoren krympet noe ift forgjengeren, full HD video støttes, og…. men i alle? Hvor ble det av programvelgerhjulet, knappene for kjapp endring av ISO, drive mode, AEL og DOF preview??

For å spare plass har man altså ofret det som vanligvis kjennetegner semiproffe kamera, innstillingshjul og flust med funksjonsknapper. Dette aksesseres nå gjennom et tilpasset brukergrensesnitt på touchscreen LCD-skjermen bak på kameraet. Og her ligger også bakgrunnen for nedturen. Så gjenstår det å finne ut om nedtursfølelsen ligger i at GF1-oppfølgeren nå framstår mer som et mobiltelefon-ish kamera for massene mer enn for vante fotografer, eller om det er grunn til å være skuffet pga at endringene har redusert bruksopplevelsen.

Hva valg av kamera forteller om eieren…

Jeg oppdaget nylig at fotografen Gordon Lewis har blogget en post kalt “What Your Choice of Camera Says About You” på sin Shutterfinger blog. Med tanke på hvor fort slike diskusjoner blir virale i diverse fotografforum leste jeg videre med bange anelser. En skal ikke åpne munnen mye om slike ting før fatwaer, bannbuller og dess like flagrer om ørene på den uheldige gapatrosten. Like fullt, dette var humoristisk nok til å deles 🙂

Lewis beskriver kort litt om hvert merke. Nikon og Canon eiere beskrives helt likt, bare at de avogtil ønsker å bytte til det andre merket. Sony-eiere er de som kjenner Sonys forbrukerelektronikkprodukter og som stoler blindt på det som står i brosjyrer. Ellers tror de også på astrologi, UFOer og påskeharen.

Pentax-eiere får på pukkelen for å kjøpe knalldyre kamerahus, for så å sette på det et steinaldergammelt objektiv de har kommet over på loppmarked. De som eier Olympus er venneløse folk som drikker koreansk øl, kjøper undertøy fra Peru og franske biler. Leica-eiere jakter på status, og er enten griserike eller bor i kjelleren til mamma eller er ett objektivkjøp unna skilsmisse. Og sånn kommenteres et par -tre merker til.

Og, som vanlig – det er noen gullkorn i kommentarfeltet her også,,,

Bloggposten: What Your Choice of Camera Says About You

Juhuuu!

Sannelig, sannelig sier jeg Eder, juletid har vært en fin tid for undertegnede i de siste årene. I år er egojulenissen über-übergavmild og har satt en Canon EOS 5D MkII med en tilhørende EF 24-105 f/4L IS i bestilling. Med tanke på de ekstreme mulighetene dette kameraet gir for skikkelig nattfotografering samt også mulighetene for ekte HD-video skal det vel bli en lang og intens adventstid på meg før ervervelsen er i hus. Er jeg heldig ankommer den før vi har kommet så langt ut i 2009…

Hvis noen vil overta en Canon EOS 20D med en EF 28-135 f/3.5-5.6 IS for en fornuftig pris over nyttår er det bare å melde interesse i kommentarfeltet 🙂

Canon EOS 5D Mark II – Videosamples

Den før omtalte Canon EOS 5D Mark II har ikke bare topp egenskaper som stillbildekamera, men den kan i tillegg ta opp video med høy oppløsning også. Dette er en funksjon det har vært knyttet en del spenning til, og det har så langt vært få og små testsnutter å finne fra tester av dette kameraet. Nå har jeg registrert at det er kommet ut videofilmer med litt lenger varighet på Canons nettsider – enjoy…

Sample 1
Sample 2

Spennende valg?

Det er duket for en spennende valgvake i morgen natt, da vi vil se om vi får en historisk første afroamerikansk president på andre sia av “dammen”, eller om det blir en som sklir mer inn i rekkene…

IMG_1021-e

Canon 20D, Manhattan, New York, USA

Alle nasjonale meningsmålinger siden tidlig oktober viser seier til Obama, men som alltid – det er de reelle stemmene som teller. Det er tilogmed vært kjørt meningsmålinger i Europa, med en massiv overvekt for Obama (han burde overveie å foreslå innlemming av Europa som den 53. staten om han blir president…)
De siste dagene har det vært flere interessante programmer på norsk og svensk TV som har tatt for seg stemningen i flere deler av USA fra sist valg til nå, samt valgkampanjen(e) til både Obama og McCain. Skal en måle ut fra hvordan valgkampanjene deres er skjøttet er det vel ingen tvil om at Obama virker å ha god kontroll på både organisering, utføring og funding, mens McCain-kampanjen i praksis gikk konk underveis pga både dårlig styring og manglende funding. Om dette er direkte overførbart til hvordan de vil styre landet er vel ikke sikkert – men en kan jo gjøre seg noen refleksjoner. Til McCains forsvar skal sies at han kvittet seg med staben, begynte å fly landet rundt alene med billigbilletter på ordinære rutefly, for å bli møtt av kampanjemedarbeidere på stedet som kjørte ham rundt til valgmøter i privatbilene sine – inntil han fikk fart på pengeinnsamlingen igjen – så man kan vel ikke akkurat kalle ham en “quitter”.
Et annet interessant innslag så jeg på svensk TV i går, hvor de bl.a. gikk tilbake og intervjuet et upper middleclass-par som drev egen forretning, et utsalg for iskrem og annet munngodt. Hun var 62 og han var 75 år gammel, begge jobbet fortsatt fulltid. Hun hadde alltid stemt demokratisk, mens han som var litt mer “old-school religious right-winger” (iflg seg sjøl) hadde stemt Bush de to siste gangene og var nå klar for McCain. TV-teamet hadde intervjuet disse både for 8 år siden, og 3 mnd siden, og nå fulgte de opp med et nytt intervju. På disse 3 månedene hadde imidlertid fruen skiftet kandidat, fra Obama til McCain. Begrunnelse? De kjørte alltid hver sin bil til jobb (merk; felles hjem og garasje, samme arbeidssted, ingen barn i barnehage…), men nå hadde altså bensinprisene steget så markant at hun valgte å stemme på den som kunne fikse dette. Og av de to kandidatene var det kun McCain som hadde lovet å bore etter mer olje…
Nå er det en del bileiere i “landet uten fortau”, og hvis de nå begynner å tenke sånn alle sammen kan det jo bli en mer spennende stemmetelling enn meningsmålingene skulle tyde på kanskje. Well, om to dager har vi fasiten – i og med at jeg ikke sjøl kan stemme der borte får jeg håpe Nils stemmer rett… 🙂
…og til denne bloggs ene faste leser, get well soon! 🙂