SAAB – Quo vadis?

GM dropper SAAB pga enorme utfordringer med omstilling og økonomi på egen kjøl, og den svenske regjeringen toer sine hender. Da blir det enten full restrukturering eller konkursbegjæring, noe som vil ramme også norske underleverandører og bilforhandlere/merkeverksted.

Vi må ikke glemme at SAAB på tross av (etter mitt skjønn) gode produkter lenge har slitt med økonomien. Etter å ha blitt subsidiert av fly- og lastebildivisjonen i Saab-Scania pga dårlig salg i siste halvdel av åtti-tallet ble personbildivisjonen solgt til GM i 1990. Dermed tok GM Saab ut av nisjen for bilkjøpere som foretrakk innovativ teknikk parret med gode kjøreegenskaper, og prøvde å “brande” merket som luksusbil i premiummarkedet. Ikke akkurat en winning strategy…. Som om ikke det var nok, har GM forvaltet Saab-produktlinjen under enhver kritikk. Stikkord; For få nye modeller, for få oppdateringer, og de fornyingene som _er_ gjort har kommet alt for sent. Denne situasjonen kan ikke snus uten vesentlige investeringer over flere år.

Jeg mener fortsatt at Darwins prinsipp “Survival of the fittest” må legges til grunn når store organisasjoner ikke makter å fornye seg i takt med konkurrentene, selv med de antatt store ringvirkninger og konsekvenser det kan få både for arbeidsplasser og annet. Det må være mye bedre og sette ressurser inn på å finne nye konkurransegunstige områder en kan benytte denne kompetansen til, heller enn å trassaktig opprettholde en risikofylt satsing på ulønnsomme produkter i et ulønnsomt marked.

…hvilket betyr at jeg er på linje med den svenske regjeringen i dette spørsmålet? Huh, go figure.

The best option is to do nothing

Yup, der sa kongressen “nope!” til redningspakken for å berge GM, Ford og Chrysler fra konkurs. Hvis den beslutningen står seg skal det bli spennende å se hva som skjer.

Jeg har i utgangspunktet tro på Darwins teori også i dette tilfellet, men en viss engstelse for hvilke globale ringvirkninger en slik konkurs vil føre med seg må det være lov å ha. Men, fakta er at de produserer biler som færre og færre vil ha til en kostnad som langt overstiger konkurrentenes. Derfor er det heller ikke lett å se at det å pøse inn milliarder av skattebetalerpenger i disse virksomhetene kan ha noe for seg. Analytikeren Marc Faber bak “The gloom, boom & doom report” mener at det beste myndighetene kan gjøre nå er å sitte på gjerdet og la markedet rule

En slik gigantkollaps kan kanskje heller føre noe godt med seg – på sikt. Jeg kommer for eksempel ikke til å savne de helvetes SUV’ene et DUGG! Kanskje mest pga all dobbelparkeringen de står for overalt hvor jeg prøver å finne p-plass til min normalstore bil. Miljømessig kan det også være tid for nye takter nå. Kanskje på tide å finne fram arbeidstegningene til el-biler igjen, det må da gå an å få snekret i hop slike som er minst like driftssikre, like billige å produsere, men atskillig mer driftsøkonomiske enn de bensin- og dieselbilene vi blir tilbudt i dag? Hadde bilfabrikkene bare turt å prøve tror jeg kundegrunnlaget ville vært der, også i dagens marked. Men, det er jo nettopp denne aversjonen mot endring som har ført disse bilfabrikantene dit de er i dag…

Det er derimot én, eller to, godsaker jeg ville ha bedt den store bilguden om å spare hvis konkursene slår inn. Den ene er naturligvis Chevrolet Corvette – om jeg noengang har hatt en barnetro så var det drømmen om å en gang kunne flise rundt i en Corvette. I tillegg vil det gjøre direkte vondt i bilhjertet om Chevrolets retro-utgave av Camaro legger inn årene samme år som de startet produksjonen. Alle de andre produktlinjene derimot, må gjerne overtas og skrotes av namsmannen for min del…Bakgrunnen for Corvette-drømmen: Einar Valsjøs fantastiske ’69 Corvette Mako Shark II som på 70-tallet hadde tilhold i en garasje i gata “mi”. Øverst: Corvette C6 fra 2008.