Kapabiliteter

Dette med endring av arbeidsmåter gjennom ny teknologi og disses kapabiliteter er interessant og noe det forskes på kontinuerlig, kanskje med hovedtyngden rundt University of Boston, Harvard og MIT – som alle befinner seg i Boston. Her har også NTNU et nært samarbeid, i og med at man gjerne prøver ut ideene det forskes på i norsk næringsliv i samspill med NTNU. Men hva er en kapabilitet? Vel, her er en definisjon hentet fra det omtalte akademiske miljøet:

By a capability we mean the combined capacity and ability to plan and execute in accordance with our business objectives through a designed combination of human skills, work processes, organizational change and technology*)
A Capability is a performance improvement methodology that is value driven, measurable and action oriented.To have the ‘Capability’ to improve business value all these four key elements must be in place:

• Process–What is the core value process and underlying processes that is to be improved and updated
• Technology–What technologies are needed to improve the process
• People/Resource–What skills, competencies and behaviours are needed to execute the process and use the supporting technologies
• Organization/Governance–What organizational structures, incentives and relationships are needed to execute the process

* Henderson and Kulatilaka 2008

Suksessformel for prosjekter

v/Per Atle Eliassen

 

Her forleden var jeg på en samling hvor blant andre Sjur Dagestad, professor i innovasjon ved NTNU, hadde innlegg.

 

En av de mange interessante tingene han presenterte var fra en bok om innovasjon forfattet av CEO ved Stanford Research Institute (SRI). De hadde gjennom å analysere hundrevis av suksessprosjekter sett på om en kunne utlede en formel for suksess ved å gruppere suksesskriterier som gikk igjen. Og, det kunne man!

Formelen for suksess i et innovasjonsprosjekt er i hht SRI som følger:

Suksess =
Behov x
Verdi x
Ildsjel x
Team x
Forankring

 

Innsatsfaktorene gis en verdi mellom 0-100% (0,0-1,0) og multipliseres med hverandre. Jeg vil nå gjengi litt fritt etter husken hva en må tenke på ift å gi innsatsfaktorene verdi, så kommer jeg tilbake til best practise ift bruk av suksessformelen på slutten av bloggposten.

 

Innsatsfaktoren “Behov” går på å ha sørget for å sette seg inn i og forstå kundens reelle behov, slik at dette direkte gjenspeiles i løsningen. Ta også hensyn til at det er den riktige kunden du prøver å forstå. Alle er ikke kunden din – spiss utfallsrommet før du setter deg inn i disses behov.

Innsatsfaktoren “Verdi” defineres som oppfyllelse av behov minus heft (eks reklamasjoner, ussel kvalitet, irritasjon, uklar prising osv osv).

Innsatsfaktoren “Ildsjel” går på at prosjektet har ressurser av personlighetstypen “De som får ting til å skje”. For ordens skyld, de to andre personlighetstypene som ble nevnt var “De som ser på at ting skjer”, og “De som lurer på hva som skjedde”. Skihopperen Bokløv (innførte V-stilen) og polarhelten Amundsen kan være eksempler på førstnevnte.

Innsatsfaktorene “Team” og “Forankring” avdekker om man har nok kompetente ressurser til å gjøre jobben, samt om prosjektet har sponsorer som gir prosjektet de nødvendige linjemessige avklaringer, beslutninger og finansiering.

 

Så kan vi se på hvordan modellen fungerer i praktisk bruk, Setter man inn 50% som verdi for hver av innsatsfaktorene får man en så lav suksessrate som 3%. TRE prosent!! Halvveis innsats hjelper altså ikke på. 80% innsats på alle innsatsfaktorene gir sukesessrate på 33%, noe som iflg forskningsresultatene regnes som en slags normalverdi. En bør altså ikke gå mye noe under dette nivået om prosjektet skal kunne ha en rimelig sannsynlighet for suksess. Det skal med andre ord veldig høye verdier til på alle innsatsfaktorene bare for å kunne gi en normalverdi for suksesssannsynlighet. Verd å merke seg.

 

I forhold til bevisstgjøring om hva som kan påvirke suksess og forhold en prosjektleder kan påvirke, er dette et verktøy som etter mitt skjønn er vel verd å ha med i verktøykassen.

 

Oppdatert: Sjur om innovasjonssuksesskriteriene (video).

Sjur om innovasjonsfundamentene from Espen on Vimeo.

.

Enterprise2.0

v Per Atle Eliassen

 

I overgangen fra Per_Sistens Blog til PA Eliassen.no sa jeg at jeg ville skrive en del om et emne som jeg kaller Arbeidsliv2.0, altså hvordan organisasjoner og dens medarbeidere påvirkes av at bedriftene orienterer seg mot såkalt Enterprise2.0 (E2.0). Før vi kan gå videre inn på dette er det vesentlig at en forstår hva E2.0 går ut på, og her har jeg hentet opp en forklaring jeg i sin tid tok fram ifm en prosjektoppgave i faget Teknologi, Verdiskapning og Samfunnsendring ved NTNU.

Enterprise2.0 er en term for koblingen mellom verktøy og teknologi forbundet med Web2.0, og hvordan disse (kan) utnyttes sammen for å forbedre eksisterende prosesser samt gi liv til nye. Det sentrale, eller nyskapende, er at disse verktøyene blir en plattform for mange-til-mange-kommunikasjon, og at denne kommunikasjonen nå er åpen, synlig og tilgjengelig for alle.

Web2.0 er forøvrig et eget begrep. Til forskjell fra “Web1.0”-applikasjoner som stort sett ga brukeren kun informasjon, vil brukerne lett få til interaksjon med hverandre i applikasjonene i Web2.0. Web1.0 ga altså brukerne muligheten til å søke opp informasjon, med hyperlinker til annen relevant informasjon, mens med Web2.0 kan brukerne nå selv være forfattere og utgivere/redaktører av materialet som legges ut.

Jeg har hentet en tabell som viser ytterligere noen av forskjellene herfra:

For ordens skyld, internett som kommunikasjonsbærer har også andre kanaler enn web (kort for world wide web, eller www) som nok også har blitt oppfattet som brukerdrevet og tilgjengelig for alle brukere ift å være forfattere. Vi tenker først og fremst på Usenet (news), men også BBS (Bulletin Board Services) og diskusjonslister på e-mail kan til en viss grad trekkes inn. Og er da dette å betrakte som web2.0 også? Vi begir oss ikke inn på denne diskusjonen, men velger å definere web2.0 og Enterprise2.0 til at dette omfatter verktøy som benytter web-kanalen (www) som kommunikasjonsbærer.

McAfee bruker akronymet SLATES for å anskueliggjøre de seks byggeklossene i Enterprise2.0.

•Search
•Links
•Authoring
•Tags
•Extensions
•Signals

SLATES beskriver kombinasjonen av å bruke effektiv søk (search) og gjenfinning i bedriftshukommelsen, å bruke lenker (links) for å sammenstille informasjon til et meningsfullt web-basert informasjonssystem, gjennom lav-terskel brukerflate åpne for at alle kan forfatte (authorship) virksomhetsspesifikt innhold, gjennom etiketter/merker (tags) gi en form for struktur uten at det pålegger brukeren krav om å forholde seg til noe organisasjonell struktur, bruke utledet informasjon (extensions) til å levere situasjonsbetinget, innholdsrelevant informasjon likt Amazon sitt anbefalingssystem, og varsling (signals) for å la brukere abonnere på virksomhetsinformasjon/nyheter de ønsker å bli oppdatert på i det informasjonen publiseres eller oppdateres, gjennom eksempelvis selskapets RSS.

 

 

Stemmestyrte IKT-medierte arbeidsprosesser

I en forelesning i SOS6510 e-Governement tidligere denne uken fikk vi et innblikk i ny systemløsning for registrering av pasientjournaler ved Ullevål Sykehus. Tidligere leste legene journalendringer inn på diktafon, og så var det en stor skrivestue med sekretærer som digitaliserte/skrev inn dette inn i journalene. I den nye systemløsningen dikterer legene rett inn i IKT-systemet, som vha avansert stemmegjenkjennelse skriver journalene nærmest automagisk.

Dette med stemmegjenkjennelse er nå på full fart inn i vår hverdag. Tilrettelegging for digitalisering i for eks India og Kina krever at Softwareleverandørene må hensynta alle de millionene med mennesker som verken kan lese eller skrive. Neste versjon av Windows operativsystem – Windows 7 – samt de neste versjonene av Office og SharePoint vil derfor ha full støtte for skjermbasert pek-og-klikk, såkalt multi-touch (se video) – på Mac er dette allerede tilgjengelig på pekeplaten. I tillegg vil nevnte Windows 7 og neste versjon Office/SharePoint støtte stemmestyring. Det vil si at vi innen de neste 1,5-3 årene har muligheter for å ha stemmestyrte/pek-og-klikk arbeidsprosesser tilgjengelig i relativt standard kontorløsninger på PCene våre. Dette vil ikke være relevant bare for illitterater i utviklingsland, men også for oss her i den vestlige verden i form av at prosessene kan effektiviseres vesentlig. De fleste av oss snakker som kjent mye kjappere enn vi skriver på tastatur…

Multi-Touch in Windows

Jeg har begynt å se litt på dette ifm framtidig målbilde for “min” bedrift. I den forbindelse er det en del spørsmål av i utgangspunktet ikke-teknisk art som springer opp. Jeg kan ta ett eksempel; Hvis mange arbeidsprosesser forenkles vha multi-touch og stemmestyring, hvordan vil dette for eksempel påvirke vår moderne, kontorløse hverdag ift merstøy? Fordelene med teamarbeidsplasser ift kjappere opplæring, kompetansebygging, kvalitet og oppfølging på oppgavene som utføres bør man helst ikke ofre ved å putte folk tilbake inn på kontorer igjen pga stemmestyringsstøy.

Det er et paradoks at innføring av mer “rik” mediert kommunikasjon (ansikt-til-ansikt vs brev) gir nye utfordringer, mye av organisasjonsmessig art. Jeg tror jeg først som sist skal forberede meg på en del diskusjon rundt disse temaene framover… 🙂