Tag: Per Atle Eliassen

Lutefisk – en 180 graders snuoperasjon

Min oldefar Elias Peder var glad i lutefisk. I følge ham var lutefisk den beste fisken som svømte i sjøen.

Selv har jeg nok vært i den helt andre enden av skalaen. I en halv mannsalder og vel så det. Mine første minner av denne såkalte juledelikatessen var at magen knøt seg aldeles. At noen kunne finne på å spise slike illeluktende og dissende geleklumper med lite annen substans enn fiskestykkenes skinn og bein gikk over min begripels.

Oppgjennom voksne år har man ujevnt tilbakevendende blitt utsatt for diverse lutefisklagspåvirkning i juletider. Sjelden med særlig hell. Hadde man flaks holdt tilbehøret og poteten den verste gnagsulten unna inntil akevitten slo inn. Og da spilte forsåvidt ikke resten noen rolle lenger.

De siste par årene derimot har dette endret seg. Lutefisken er blitt spiselig. Om det er ganen eller smaksløkene eller begge deler som har bråmodnet i godt voksen alder skal ikke sies. Men faktum er at to lutefisklag med kolleger og venner ble avviklet før jul i år, og alt smakte fortreffelig. Julen ble feiret i Spania med den utflyttede seniorgenerasjonen i år, og tredje juledag etter to foregående juleselskap med henholdvis ribbe og pinnekjøtt var det igjen tid for lutefiskmiddag. Etter et utrolig velsmakende og høytidsdstemt måltid måtte jeg reflektere litt. Julens meny hadde lutefiskbrakt stigning i programmet, og min tidligere julemiddagsnemesis – lutefisken –  var, i alle fall der og da, min favorittjulemat.

Så jeg sier vel som oldefar; Lutefisk er den beste fisken som svømmer i sjøen!

Fra barnemunn, post-iPhone

v/Per Atle Eliassen

 

Hørt fra barnemunn på flyet til Oslo i dag; “Mamma, ka som skjer om vi trykke på røyken?” Det tok meg en stund før jeg skjønte hva barnet mente, men selvfølgelig – oppe over hver seterad lyser to symboler, ett for “fest setebelte” og ett kontinuerlig lysende “no smoking”.

Det sier litt om hvor fort touchscreen-konseptet ble dagligdags etter iPhones inntreden, når dagens treåringer tar det helt for gitt at absolutt alle symboler kan trykkes på.

Bring your own device (BYOD)

v/Per Atle Eliassen

 

Undertegnede har vært paneldebattant i en rundebordskonferanse med temaet “Bring your own computer (byoc)” på IT:puls 2011 i dag. Jeg flesket like godt til med min visjon om at jeg kun skal trenge å ha med meg min egen personlige mobil ut til arbeidsgiveren, koble den til arbeidsgiverens trådløse nett, tastatur og skjerm, bli logget inn og så begynne å jobbe. Temaet er meget interessant, og det viste seg i løpet av den halvtimes lange debatten at temaet har mange vinklinger en kan ha helt separate diskusjoner på.

Fra mitt ståsted i Business-/Enterprisearkitekturen ser jeg på dette med “bring your own device” (merk device) som like uunngåelig som utbredelsen av internett, og at vi like gjerne kan begynne både å forholde oss til dette samt legge det inn i strategier og målbilder, samt jobbe aktivt med å løse utfordringene konseptet bringer med seg. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg tror dette.

Hvis vi et øyeblikk ser bort fra utfordringene som faller inn i hodet på ethvert IT-menneske når de skal tenke på et slikt konsept, er det flere forhold som taler for “BYOD”. Vi står akkurat nå overfor et digitalt skille mellom generasjoner i arbeidslivet. Inn kommer nå de såkalte Digital natives, fra sommeren 2011 kommer de første med Bachelorgradene sine og banker på hos arbeidsgiverne. Digital Natives er ’89-/’90-generasjonen og yngre, altså de som er vokst opp med internett og mobiltelefon som en del av hverdagen. Der de digitale immigrantene, eller gamlisene, bruker pc instrumentelt, som et redskap for å løse gamle oppgaver som å. sende brev (mail) o.l., vil en device for de digitalt innfødte være porten til nettverket, til musikk, film, kommunikasjon, digital kompetanse – som de multitasker, prosesserer parallellt. Vi antar at denne nye generasjonen har en helt annen tilnærming til problemløsning, en annen tilnærming til bruk av verktøy, enn vi over 25+ som husker hvordan livet var før internett.

Dette er kompetanse det er viktig for arbeidsgivere i kunnskapsbedrifter å få tak på. For å kunne tappe inn i kunnnskap ift å designe bedre kunderettede tjenester. De vet kanskje allerede hva som er next step ift det kvantespranget næringslivet har gjort gjennom å eksponere seg via social media, facebook og twitter? Til dette trenger vi de digitale innfødte. De er vant til byoc fra studiesituasjonen sin, og i tillegg til at de vil reagere negativt vil vi ikke få utnyttet deres kompteanse fullt ut om de kommer som nyansatte til nedlåst enterprise-pc med full sikkerhet og null fleksibilitet.

Et eksempel på en helt ny måte å utnytte digitale verktøy på er for eksempel GeekSquad hvor de fordeler oppdrag via wow, world of warcraft. GeekSquad er et firma som leier inn IT-studenter for å drive support for kunder som kjøper PC og PC-utstyr fra store Elkjøp-lignende kjeder i USA. Innehaveren lette med lys og lykte etter en oppdragsdistribusjonsløsning inntil han oppdaget at alle studentene var online og spilte wow med hverandre. Dermed la de oppdragshåndtering inn som en plugin til wow, slik at studentene får melding i spillkonsollet når de får supportoppdrag.
Altså; ved å utnytte byod – Fornøyde medarbeidere, større fleksibilitet, redusert it-kost, reduserte hw-investeringer.

 

 

De fleste foredrag jeg har sett av IT-forståsegpå’ere de siste månedene nevner CCC når de viser til viktigste trender akkurat nå. CCC står for Cloud, Collaboration, og Consumerization of IT. Det er nettopp under “Consumerization of IT” at “byod” kommer inn. Som nevnt, de som er oppvokst med internett og mobiltelefon forventer å kunne bruke de samme løsningene, sosiale nettverkene, programvaren, app’ene osv de bruker privat også i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere i dag forsøker å integrere disse i arbeidsplattformen, problemet er bare at en alltid kommer på etterskudd i forhold til det de ansatte ønsker. Alternativt kan en åpne opp for å la de ansatte bruke egne mobiltelefoner, nettbrett eller bærbare PC’er. Da vil en som arbeidsgiver slippe å forholde seg til alt nytt og kult som stadig kommer opp enten som programvare eller hardware, og heller konsentrere seg om å kontrollere eget innhold. Hvilke data og tjenester skal kunne konsumeres, og hvordan.

Collaboration er nevnt som en annen viktig trend. Bakgrunnen for det er at vi pga de teknologiske mulighetene har et arbeidsliv i full endring. Vi er i ferd med en samfunnsmessig storstilt overgang fra industri- og informasjonssamfunnet til nettverkssamfunnet. Bedriftene blir kunnskapsbedrifter koblet til hverandre, og de ansatte blir nettverkskoblede kunnskapsmedarbeidere, med større og større krav til samhandlingsløsninger. Nettverkskoblede bedrifter understøtter økt globalisering, noe som stiller enda større krav til å nå felles, effektive samhandlingsløsninger. Dette muliggjøres med å legge slike løsninger ut i Cloud, slik at de er tilgjengelig uavhengig av fysisk tilknytning til et geografisk avgrenset nettverk. Komponentene i CCC henger altså sammen, og “bring your own device” er etter min oppfatning et sentralt virkemiddel for å få utnyttet CCC til beste for alle.

Mange har allerede startet prosessen, kanskje uten å være helt bevisst på det. Har man åpnet opp for mailsynkronisering med ikke-administrerte mobiler er man allerede på “Bring your own phone”.

Det vil for de fleste bedrifter ta noe tid å berede grunnen for å gå fullt ut med “byod”, både ift sikkerhetsmessige og infrastrukturmessige hensyn. En må framover skifte til å ha mye større fokus på sikring av data hvis “byod” skal bli mulig. Alle data må ha tilhørende metadata som sier noe om sikkerhetsklassfisering, aksessnivå både ift brukere, type device og kanskje nettverk. Her trengs det ryddige strukturer rundt både informasjons- og dataarkitektur samt data governance.

I tillegg må man ha avklart hvordan man for eksempel skal forholde seg til dette med managed device og unmanaged device i forhold til managed user og unmanaged user. Eller juridiske og evt skattemessige forhold rundt eierskap til data eller softwarelisenser – for å nevne noe.

Som sagt, det vil ta noe tid å berede grunnen for “byod”. In the meantime: Jobb fram arkitekturmålbilder, ha fokus på tynnklient-løsninger, og forbered for cloud.

The Boom

v Per Atle Eliassen

Utbredelsen av moderne samhandlingsløsninger vha IT åpner for adskillig større mobilitet enn før. Det utnytter folk så klart med å kunne gjøre møter mens de er på farten, i bilen, på flyplass el.l. Fellesnevner for slike steder er markant bakgrunnsstøy, og hvis vi skal kunne utnytte denne mobiliteten fullt ut er vi nødt til å finne støyfiltrerende headset-løsninger som vi kan koble opp de mobile plattformene våre mot. Jeg har diskutert problemsitllingen med andre samhandlingskolleger i bransjen, og har fått tips til et produkt jeg kommer til å sjekke ut nærmere.

Produktfamilien heter “The Boom“, navnet henspeiler antagelig på mikrofonarmen, som er utstyrt med high-end støyreduksjonsteknologi.

Fra en bransjekollega som har kommet langt innen samhandlingsløsninger har jeg fått følgende tilbakemelding på disse produktene:

Vi har kjøpt flere av deres headset :

  • The Boom V4 – super mikrofon, litt plundrete feste og sånn passe lyd, men veldig praktisk lite hendig headset (jeg bruker denne på reise) på mobiltelefon
  • TheBoom E, super mikrofon, passe lyd , ikke veldig praktisk vil ikke anbefale denne
  • The Boom C, er super både mic. og god lyd,(jeg bruker den på pulten hver dag for kommunikasjon), den er ikke veldig robust mekanisk
  • TheBoom Quiet, super, god lyd, støydempning er noe dårligere enn f.eks. Boose

Jeg vil anbefale the boom pro2 dersom du ønsker et godt og mekanisk robust headset, V4 bra på reise, TheBoom C er ok på pulten.

Pris pr sett er fra 150-300 USD, ekskl frakt og toll.

Se video: Noise canceling headsets

.

En stille bønn

v Per Atle Eliassen
Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

 

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er skrevet av Martin Bekkelund (blogg, twitter, originaltekst), som har sluppet den løs til Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Arbeidsliv2.0 – Losby Gods

v Per Atle Eliassen

 

I løpet av presentasjonen vil jeg avdekke noen av premissene for Arbeidsliv2.0, og hva er det som gjør at vi står overfor store endringer framover?

  • Samhandling vs samlokalisering

  • Samhandling og nettverkseffekter – social networking

  • Digitale skiller

  • Nye arbeidsprosesser

  • Konsekvenser

  • Sosiale media. Wazzup?

  • Bruk massene

  • Flash Mobs – noe for arbeidslivet?

 

THE FIFTY FOOT RULE

 

DELEKULTUR – NETTVERKSEFFEKTER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DIGITALE SKILLER

 

 

FORSKJELLER INNFØDTE OG IMMIGRANTER

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DET HANDLER OM Å ENDRE ARBEIDSPROSESSER

 

  • Hva skal du bruke PC’en til?

  • Immigrants bruker den ofte instrumentelt

  • Et redskap for å løse de “gamle” oppgavene

  • Innen rammen av den “gamle” organisasjonen

  • For Natives er PC’en porten til nettverket

  • Musikk, film, kommunikasjon, digital komeptanse

  • Multitasking

  • Kilde til konflikt?

 

HVA ER KONSEKVENSENE?

 

  • Må jobbe på en annen måte

  • All jobb er synlig for alle hele tiden

  • Alt en gjør kan vurderes fortløpende

  • Belønningsmodeller for aktiv deltagelse og for samarbeid med andre

  • Fokus flyttes fra å huske rutiner til refleksjon

  • Høyere kollektiv intelligens

  • Styrket informasjonshåndtering

  • Styrket kompetanse

  • Stimulert innovasjon

  • Morsommere å jobbe!! 🙂

 

SOSIALE MEDIA – WAZZUP?

 

Virtual World – Real Behaviour

Dagens moderne kunder behersker og har tilgang til moderne kommunikasjonsteknologi. De kan publisere og tilgjengeliggjøre egenprodusert innhold og meninger om firmas produkter, tjenester og servicenivå på et vell av forskjellige kanaler. Og de er mange knyttet i løst koblede nettverk med potensielt viral sprengkraft i budskapene om et produkt/tjeneste/firma ikke holder mål.

Ett eksempel:

Våren 2009 gikk musikeren Dave Carrol på et United-fly i Halifax, Nova Scotia, for å starte en turné. Hans $3.500 Taylor gitar sjekkes inn som bagasje, og vel inne på flyet hører han en damestemme; ”Oh my God – they’re throwin’ guitars out there!?”
Det viser seg at gitaren til Dave er ødelagt, og på toppen av det hele nekter United å erstatte Dave de $1.200 reparasjonen kostet ved å henvise til små skrift i bagasjeforskriften…

Så hva gjør Dave?

 

Hvordan tror dere det gikk…?

 

Etterhvert som flere og flere kunder har alle disse verktøyene tilgjengelig med smartphones er de heller ikke bundet av tid og sted for å nå ut med budskapene sine.

Dette er ikke noe en kan møte med en informasjonsavdeling som i verste fall svarer med standardiserte fraser i brevs form når en kunde klager på Twitter.

Så. Hvordan bør firma nå forholde seg til dette? Jo, de må tilgjengeliggjøre internt akkurat de samme verktøyene som kundene bruker. For å kunne møte kundenes behov, eller løse deres problemer på tilnærmet strak arm, bør firmaene engasjere brede lag av sine ansatte og gi de vide nok fullmakter til å ordne opp.

Og apropos, alle større selskap har interne kunder, eller er interne kunder av hverandre – hvorfor ikke starte erfaringsinnhentingen derfra nå med en gang?

På engelsk brukes begrepet empowerment om dette. Vi mangler et godt norsk ord på det – synonymforslagene akkreditering, autorisasjon, fullmakt blir liksom ikke dekkende. Kanskje er ordet “aktivere” dekkende? Kom gjerne med innspill.

 

En må like fullt vise forsiktighet i et slikt landskap, det er lett å trå feil….

 

NOE Å VURDERE IFT ORGANISERING AV ARBEID?

 

FlashMobs

Denne mobiliseringen skjedde på bakgrunn av meldinger på Twitter, som de interesserte retweetet til andre. Tidligere ville det å mobilisere en slik happening krevd månedsvis med organisering og tilrettelegging, for ikke å snakke om at det ville medført så store kostnader at det i seg selv ville vært avskrekkende. Ved å aktivere store nettverk har man nå muligheten til å initiere arbeid ufattelig mer effektiv og kostnadseffektivt enn tidligere. Jeg har ikke sett flash mob-video fra en arbeidsplassrelevant sammenheng ennå, men jeg tenker at jeg ganske snart skal teste ut om dette er en måte å få hanket inn kompetanse i en prosjektworkshop for eksempel. 🙂

Sosial intelligens viktigere enn kognitiv kapasitet

v Per Atle Eliassen

Jeg kom over en interessant artikkel om et forskningsstudie på kognitiv intelligens i grupper i dag. Kort fortalt viser studien at en gruppes evne til å løse komplekse oppgaver avhenger mer av gruppedeltakernes sosiale ferdigheter enn av gruppedeltakernes individuelle intelligens (kognitiv kapasitet). I analysen fant man flere karakteristika som kunne linkes opp mot en gruppes evne til å løse komplekse oppgaver, men ingen av disse involverte individuell intelligens.

Det som derimot telte, var den enkelte deltakers sosiale ferdigheter, andelen kvinner i hver gruppe, og balansert deltakelse i konversasjonene. Kjønn og balansert deltakelse var altså de viktigste faktorene for en gruppes prestasjon. Ikke bare var faktorer som individuell IQ helt irrelevant, men gruppekoherens, motivasjon eller lykke spilte også liten eller mindre rolle. Det siste kan jo være en tankevekker i forhold til all jobb som legges ned på å måle medarbeidertilfredshet i de fleste større bedrifter i dag.

Men, tilbake til hovedpoenget – hva trigger gruppeprestasjoner. Dette er verdifull informasjon å ha med seg når man skal endre kultur og prosesser ved overgang til Arbeidsliv2.0. Hvis dette forskningsresultatet er korrekt, vil det kunne gi noen føringer på hvordan en gruppe som skal løse komplekse oppgaver bør settes sammen. Noe har jeg vært inne på tidligere, da jeg tror en bør fokusere på nettverksaktivitet heller enn individuell IQ. I tillegg kommer altså kjønnsaspektet. Det er bare å rekruttere flere kvinner inn i kunnskapsarbeidsmiljø som pr i dag er mannsdominert med andre ord.
Og, ikke minst – dette forsterker bare mitt budskap om at man må opparbeide seg ferdigheter i sosiale nettverk først som sist. Sett i gang!

Tips om artikkelen kom for øvrig i den eminente professor Arne Krokans twitterstrøm. 🙂

Klar for Arbeidsliv2.0?

v Per Atle Eliassen
 

Jeg gjengir her et blogginnlegg jeg skrev for vår interne blogg i IT hos min arbeidsgiver. Bedriftsspesifikke begrep og lenker er endret.

Her en dag i forrige uke gikk det en maildialog mellom 5 personer internt hos oss i IT hvor utgangspunktet var en mail med en lenke til en artikkel med tittelen  ”e-post er avleggs” samt et spørsmålstegn bak. Som litt over gjennomsnittet interessert i temaet begynte vi alle å svare og i løpet av dagen hadde vi mange mailtråder gående på emnet.

Det ble dermed både for oss som deltok, og utenforstående helt uoversiktlig å få sett dialogen i en fornuftig sammenheng.  Etterpå slo det meg, hvordan ville akkurat dette scenariet vært litt fram i tid når vi har tilpasset oss nye måter å jobbe på gjennom løsningene som kommer i vår nye samhandlingsløsning?

Den første i selskapet som leste artikkelen (merk at det kan ha vært noen tidligere ute enn vedkommende som sendte lenken på mail i dette eksemplet) kunne kopiert lenken rett inn i statusfeltet på sin MySite, kanskje med en kort kommentar. Umiddelbart kunne alle som fulgte vedkommende som ”kollega” i sitt nettverk ha tilgang på den samme statusen i sin egen newsfeed.
Derfra kan man klikke på lenken til artikkelen. Hvis man syntes artikkelen var interessant kunne man trykket ”liker” på lenken, evt også dele den med sitt eget nettverk ved å kopiere lenken over i eget statusfelt. Hvis mange nok deler, eller trykker ”liker”, sørger den nye søkeplattformen for at artikkelen dynamisk kommer opp som en av flere eksterne nyhetsartikler på intranettet. Her vil alle kunne diskutere innholdet i kommentarfeltene.

Hvis dette hadde vært et tema som trenger mer inngående behandling kan det enkelt tas videre i et samhandlingsrom i samhandlingsløsningen. Søkeløsningen sørger for at alle kommentarer og innspill som er kommet opp ifm denne artikkelen internt er tilgjengelig og oversiktlig presentert for den som skal arbeide videre med dette. Ved å søke på alles kompetanseprofiler i MySite er det lett å finne personer som enten har et ansvarsområde rundt det som skal behandles, eller erfaring fra lignende tema. Den som skal behandle ferdig en sak slipper altså å finne opp absolutt alt kruttet på egen hånd, slik som vi gjerne gjør i dag.
Man finner altså enkelt ressurspersoner med ansvar/kompetanse som kan være aktuelle for videre arbeid, i tillegg søker man veldig raskt opp eksisterende underlag en må anta er relativt godt fundert gjennom at mange har kommet med kommentarer og innspill.

Til forskjell fra maildialogen jeg innledet eksemplet med, kunne man også fått inn verdifulle argumenter som skilte seg vesentlig ut fra de vi fem hadde. Vi har tross alt alle IT-bakgrunn/-ståsted og var sånn sett overrepresentert på teknologisiden ift resten av konsernet.

Dette med å ta i bruk verktøy som lar oss utnytte de jobbsosiale nettverkseffektene er noe jeg kaller Arbeidsliv2.0. Bakgrunnen for ”Arbeidsliv2.0”-betegnelsen er for øvrig at den teknologien vi nå innfører kalles Web2.0, eller ofte Enterprise2.0 når det brukes i bedriftssammenheng.
I Arbeidsliv2.0 ligger det også et prinsipp om at all intern ugradert informasjon skal være åpen, tilgjengelig og lett søkbar for alle i selskapet. Informasjon i dette tilfellet vil være mer enn det man kanskje forbinder med begrepet i dag, i tillegg til at det omfatter dokumenter kommer talelogger, video, statusoppdateringer vi legger inn i Mysite, kommentarer til statuser/blogger, samt metadata (data om data) – for å nevne noe. Vil du vite mer om Arbeidsliv2.0 og bakgrunnen har jeg flere artikler om emnet på min private blogg.

 

Hva blir så den store forskjellen kan du spørre. Jo, ny teknologi skaper tre typer endringer:

  • Endrede arbeidsverktøy
  • Endrede arbeidsprosesser
  • Endrede kommunikasjonsprosesser

Vi får altså andre verktøy som både erstatter og supplerer verktøy vi kjenner fra i dag, dette gjør at vi antagelig bør retenke hvordan vi organiserer arbeidsprosessene våre og hvordan vi kommuniserer ift tidligere. Hva er konsekvensene? Jeg tror vi kommer til å måtte jobbe på en helt annen måte. I og med at vi alle er knyttet sammen i løst koblede nettverk, vil all jobb være synlig for alle hele tiden, og alt en gjør kan vurderes fortløpende. I og med at det er sentralt at vi faktisk gjør dette, byr på oss selv på en måte – så bør man se på innføring av belønningsmodeller for aktiv deltagelse og ikke minst, samarbeid med andre. Når all informasjon er lett tilgjengelig vha søkeverktøy vil fokus flyttes over fra å huske rutiner til refleksjon, samt hjelpe andre til å bli bedre.

Det er også andre konsekvenser verd å merke seg:

  • Høyere kollektiv intelligens
    • Brukergenerert, nettverkskoblet og rask adapterbar kunnskap tilgjengelig for alle.
  • Styrket informasjonshåndtering
    • Finne informasjonskilder, vurdere disse, knytte ressurser sammen, kommunisere.
  • Styrket kompetanse
    • Ingen skal føle at de jobber alene, kunnskap er ferskvare, kunnskap blir større jo mer man deler.
  • Stimulert innovasjon
    • Muliggjøre kobling av kunnskap på tvers mellom kompetansenivå gjennom løst koblede nettverk, gi mulighet for å samarbeide/diskutere nye ideer basert på ideer født av dette.

Kort sagt, det bør bli morsommere å jobbe!

Hvordan forbereder vi oss selv på en slik framtid? Vel, nøkkelen er ikke mer, men en litt annen kompetanse enn mange besitter i dag. I så henseende er det også mye vi kan gjøre selv allerede nå:

Kom i gang med sosiale nettverk!

Det handler om digital kompetanse og om smarte måter og skaffe den på.

 

Digital Immigrants – Digital Natives. Qué?

v Per Atle Eliassen

 

For flere år siden, jeg tror det var på et Gartner-symposium i Nice, ble vi introdusert for begreper som “The Digital Natives” og “The Digital Immigrants”. Etterhvert har disse begrepene gått inn i min dagligtale, men når jeg er ute blant folk som kanskje ikke er av de allermest IT-orienterte møter jeg ofte glassaktige blikk når jeg bruker disse begrepene. Og selv i IT-kretser er det ikke alle som har et godt bilde av hva disse faktisk innebærer.

The Digital Natives, eller de Digitalt Innfødte, er de som er vokst opp med internett, PC og mobiltelefon. Jeg pleier for enkelthelts skyld å tenke på de som de som er født i 1989 eller senere – enkelhet pga at min datter ble født i 1989 🙂

Kjært barn har mange navn, enkelte kaller disse for “homo zappiens”, “the networked generation” osv. Kallenavn på oss digitale immigranter er, ikke veldig overraskende, “gamlisene”.