Det har gått noen år siden sist jeg blogget om lille jule. I mellomtiden har Moholtnissene blitt én Spanianisse, arvingen er ferdigstudert og har forlengst flytta ut, de juletreklatrende småpusene er blitt én gammelpus som tasser rundt arvingens edelgran uten nevneverdige klatretendenser etter hva jeg vet. Jussi Björlings “O helga natt” er derimot fortsatt fast innslag på lille jule, men nå til dags streames den ned fra Spotify – uansett dings, bare de har trådløs nettilgang så er du berget. PC, iPad, mobil, squeezebox – u name it. Romstrering etter den ene CD’en jeg VET må være her et sted er en saga blott. Og godt er det. For DEN haddde jeg nok ikke husket å dra med meg til Costa Blanca hvor jeg nå er for å feire jul med Spanianissen 🙂
Spania ja. Det er ikke mye som minner om jul ute. Heldigvis. For tiden har vi de varmeste dagene i
desember, og solbrentheten er allerede på gang. Snø og is kan andre kose seg med, jeg foretrekker shortsføre 🙂 Siste uka før jul ble for øvrig en test på hvordan det vil være å ha fjernaksesskontor med spansk adresse. I utgangspunktet var det tanken å ha helt fri, men det ballet på seg med møter og ting som måtte gjøres – så jobb-pc’en fikk være med på tur. Da den første dagens første time med videomøte hadde hatt 4-5 brudd og nedkobling pga ustabilt internett, begynte jeg å ane uråd. Heldigvis tok det seg opp og bortsett fra dag én fungerte dette relativt greit. Kjekt å vite om en gjør alvor av tanken om å bli klimaflyktning i nær framtid selv.
Etter alt å dømme ser jeg antagelig ut som en fastboende allerede, for en eller annen har stoppet meg og bedt om veiforklaring hver gang jeg har vært utenfor døren. Å ligne på Hank von Helvete ser altså ut til å inngi ekstra tillit etter pågangen å dømme. Hvem skulle trodd det? Tillitsærklæringen ble toppet da jeg var ute og ruslet tur med Spanianissen i går. Fire eldre senoritas stoppet oss på gaten og spurte oss om ett eller annet på klingende spansk. Inni der et sted oppfattet jeg et par ord jeg kjente til, og kunne smilende nikke og peke de i riktig retning av fyret i Albir, eller “el Faro de Albir”. De kaklet overbegeistret mange slags takk og sjokket videre. Forøvrig stirret det kjødelige opphav, som nå overvintrer her nede på tredje året, storøyd på meg mens han lurte svært på hva VI hadde snakket om?
Så langt har årets lille jule gått med på å pakke inn et par gaver til oppsitterne som besøkes, rusle litt rundt og se på severdighetene, bistå turister med veiforklaringer samt øke kroppens lagerbeholdning av b- og d-vitaminer. Igjen. Den lagerbeholdningen vil forhåpentligvis øke ytterligere noen dager til før en returnerer til slapsødet og kuldegradene. Gløgg etter dansk oppskrift vet jeg ikke om det er mulig å oppdrive, men må innrømme at det frister mer med iskalde b- vitaminer enn varm gløgg.
Ha en riktig fin lille jule der ute! Feliz navidad! 🙂
P A Eliassen.no 