Klar for Arbeidsliv2.0?

v Per Atle Eliassen
 

Jeg gjengir her et blogginnlegg jeg skrev for vår interne blogg i IT hos min arbeidsgiver. Bedriftsspesifikke begrep og lenker er endret.

Her en dag i forrige uke gikk det en maildialog mellom 5 personer internt hos oss i IT hvor utgangspunktet var en mail med en lenke til en artikkel med tittelen  ”e-post er avleggs” samt et spørsmålstegn bak. Som litt over gjennomsnittet interessert i temaet begynte vi alle å svare og i løpet av dagen hadde vi mange mailtråder gående på emnet.

Det ble dermed både for oss som deltok, og utenforstående helt uoversiktlig å få sett dialogen i en fornuftig sammenheng.  Etterpå slo det meg, hvordan ville akkurat dette scenariet vært litt fram i tid når vi har tilpasset oss nye måter å jobbe på gjennom løsningene som kommer i vår nye samhandlingsløsning?

Den første i selskapet som leste artikkelen (merk at det kan ha vært noen tidligere ute enn vedkommende som sendte lenken på mail i dette eksemplet) kunne kopiert lenken rett inn i statusfeltet på sin MySite, kanskje med en kort kommentar. Umiddelbart kunne alle som fulgte vedkommende som ”kollega” i sitt nettverk ha tilgang på den samme statusen i sin egen newsfeed.
Derfra kan man klikke på lenken til artikkelen. Hvis man syntes artikkelen var interessant kunne man trykket ”liker” på lenken, evt også dele den med sitt eget nettverk ved å kopiere lenken over i eget statusfelt. Hvis mange nok deler, eller trykker ”liker”, sørger den nye søkeplattformen for at artikkelen dynamisk kommer opp som en av flere eksterne nyhetsartikler på intranettet. Her vil alle kunne diskutere innholdet i kommentarfeltene.

Hvis dette hadde vært et tema som trenger mer inngående behandling kan det enkelt tas videre i et samhandlingsrom i samhandlingsløsningen. Søkeløsningen sørger for at alle kommentarer og innspill som er kommet opp ifm denne artikkelen internt er tilgjengelig og oversiktlig presentert for den som skal arbeide videre med dette. Ved å søke på alles kompetanseprofiler i MySite er det lett å finne personer som enten har et ansvarsområde rundt det som skal behandles, eller erfaring fra lignende tema. Den som skal behandle ferdig en sak slipper altså å finne opp absolutt alt kruttet på egen hånd, slik som vi gjerne gjør i dag.
Man finner altså enkelt ressurspersoner med ansvar/kompetanse som kan være aktuelle for videre arbeid, i tillegg søker man veldig raskt opp eksisterende underlag en må anta er relativt godt fundert gjennom at mange har kommet med kommentarer og innspill.

Til forskjell fra maildialogen jeg innledet eksemplet med, kunne man også fått inn verdifulle argumenter som skilte seg vesentlig ut fra de vi fem hadde. Vi har tross alt alle IT-bakgrunn/-ståsted og var sånn sett overrepresentert på teknologisiden ift resten av konsernet.

Dette med å ta i bruk verktøy som lar oss utnytte de jobbsosiale nettverkseffektene er noe jeg kaller Arbeidsliv2.0. Bakgrunnen for ”Arbeidsliv2.0”-betegnelsen er for øvrig at den teknologien vi nå innfører kalles Web2.0, eller ofte Enterprise2.0 når det brukes i bedriftssammenheng.
I Arbeidsliv2.0 ligger det også et prinsipp om at all intern ugradert informasjon skal være åpen, tilgjengelig og lett søkbar for alle i selskapet. Informasjon i dette tilfellet vil være mer enn det man kanskje forbinder med begrepet i dag, i tillegg til at det omfatter dokumenter kommer talelogger, video, statusoppdateringer vi legger inn i Mysite, kommentarer til statuser/blogger, samt metadata (data om data) – for å nevne noe. Vil du vite mer om Arbeidsliv2.0 og bakgrunnen har jeg flere artikler om emnet på min private blogg.

 

Hva blir så den store forskjellen kan du spørre. Jo, ny teknologi skaper tre typer endringer:

  • Endrede arbeidsverktøy
  • Endrede arbeidsprosesser
  • Endrede kommunikasjonsprosesser

Vi får altså andre verktøy som både erstatter og supplerer verktøy vi kjenner fra i dag, dette gjør at vi antagelig bør retenke hvordan vi organiserer arbeidsprosessene våre og hvordan vi kommuniserer ift tidligere. Hva er konsekvensene? Jeg tror vi kommer til å måtte jobbe på en helt annen måte. I og med at vi alle er knyttet sammen i løst koblede nettverk, vil all jobb være synlig for alle hele tiden, og alt en gjør kan vurderes fortløpende. I og med at det er sentralt at vi faktisk gjør dette, byr på oss selv på en måte – så bør man se på innføring av belønningsmodeller for aktiv deltagelse og ikke minst, samarbeid med andre. Når all informasjon er lett tilgjengelig vha søkeverktøy vil fokus flyttes over fra å huske rutiner til refleksjon, samt hjelpe andre til å bli bedre.

Det er også andre konsekvenser verd å merke seg:

  • Høyere kollektiv intelligens
    • Brukergenerert, nettverkskoblet og rask adapterbar kunnskap tilgjengelig for alle.
  • Styrket informasjonshåndtering
    • Finne informasjonskilder, vurdere disse, knytte ressurser sammen, kommunisere.
  • Styrket kompetanse
    • Ingen skal føle at de jobber alene, kunnskap er ferskvare, kunnskap blir større jo mer man deler.
  • Stimulert innovasjon
    • Muliggjøre kobling av kunnskap på tvers mellom kompetansenivå gjennom løst koblede nettverk, gi mulighet for å samarbeide/diskutere nye ideer basert på ideer født av dette.

Kort sagt, det bør bli morsommere å jobbe!

Hvordan forbereder vi oss selv på en slik framtid? Vel, nøkkelen er ikke mer, men en litt annen kompetanse enn mange besitter i dag. I så henseende er det også mye vi kan gjøre selv allerede nå:

Kom i gang med sosiale nettverk!

Det handler om digital kompetanse og om smarte måter og skaffe den på.

 

“Social” brer om seg

“Social”-funksjoner blir mer og mer innebygd som standardfunksjoner i applikasjoner vi tidligere brukte til helt andre ting. Siste nå er at Outlook støtter kobling mot både Live Messenger og Facebook med Outlook Social Connector. Outlook 2007 og 2003 støttes sannelig også.

Løp og prøv! 🙂

Dataforeningen – Go Social!

Dataforeningen har i det siste gjentatte ganger oppfordret meg (og andre medlemmer) om å svare på en spørreundersøkelse, hvor vi skal ta stilling til diverse medlemstilbud de har pr i dag og kvaliteten på disse. Hensikten er vel å bruke dette i et pågående strategiarbeid hvor de håper å gjøre seg mer attraktive for IT-Norge samt rekruttere flere medlemmer.

I spørreundersøkelsen var det omsider et fritekstfelt hvor de spurte om det var andre ting de kunne gjøre for å attrahere nye medlemmer. Dette er mitt råd:

Dere må bli mye mer aktive på nett, gjennom sosiale media og social networking. Nettsidene deres er vel og bra, men det er lite informasjon å få ut der – hvorfor skal faggruppenes arbeid være lukket og utilgjengelig? Burde ikke de blogget og skrevet på wiki’er og gjort det mulig for alle interesserte medlemmer å komme med kommentarer og innspill?

Hva med å starte et eget nettsamfunn ala D&B -Del og Bruk (nettverk for lærere) hvor en virkelig kunne få ut nettverkseffektene av medlemsskapet? I dag syns jeg at jeg har for liten mulighet til å nå andre medlemmer. Jeg bruker Dataforeningens gruppe på LinkedIn, håper dere har sett den? 🙂 Men dette kan tas ytterligere ut. Hvorfor er dere ikke på Twitter?

Jeg setter stor pris på Computerworld og PC-world, mye bra info her – men, jeg skulle gjerne sluppet å få det i papirversjoner, jeg vil heller lese det på nett.

Så kjære Dataforeningen – følg med i tiden, bli heldigitale samt “go social!” 🙂

SOS6501 Blogginnlegg om tema med tilknytning til første samling.

Jeg har de siste par dagene omsider fått satt av litt tid til å se på oppgaven vi ble gitt i faget SOS6501, hvor vi først skulle reflektere over temaet Enterprise 2.0, men hvor det senere ble moderert til et tema med tilknytning til første samling. Det er mulig foreleser gjorde dette med vilje for å få oss til å starte prosessen vi uansett må i gang med når vi senere skal analysere flere forhold rundt Enterprise 2.0 og presentere dette på vår team-Wiki. Smart…

Vi hadde mange temaer oppe på første samling, men bakteppet var slik jeg ser det «verden i forandring», og hvordan teknologiske endringer gjensidig påvirker omverdenen. Jeg jobber i IT-bransjen, og vi har en tid hatt et noenlunde forhold til begrep som «web 2.0», «digital natives» og «social software». Det jeg ikke hadde sett så klart tidligere, er derimot at de teknologiske endringene vi nå ser også påvirker strukturer i samfunn og økonomi så sterkt. Vi snakket litt om historien i forhold til skiftene fra bonde- til industri- til informasjonssamfunnet. Det vi nå ser er vel at vi er på full fart inn i interaksjonssamfunnet.

Den økonomiske teorien rundt digitaliserte varer og tjenester, og forskjeller/likheter i forhold til økonomisk teori som gjaldt den gang jeg var student på åtti-tallet, er veldig spennende. Nettverkseffekter, increasing returns samt tenkingen rundt commodities i en digital økonomi var nye vinklinger for meg. Etter hvert som vi gikk inn på detaljer i disse temaene ser jeg bedre de utfordringene den del av næringslivet som skal digitalisere sine varer og tjenester må gjennom. Men det er her som ellers, det er nok den som evner å tenke tilstrekkelig nytt i tilpasningene som gjennomføres som vil lykkes.

I mitt firmas IT-divisjon har vi også hatt diskusjoner rundt disse temaene i det siste. Som ett eksempel; Hvordan skal vi internt forholde oss til Facebook? De sikkerhetsansvarlige karaktiserer dette som et fildelingssamfunn som man definitivt må stenge tilgang til, de som steller med kommunikasjon og salg ser nettverkspotensialet i forhold til informasjon mot interessante målgrupper og kanskje også «leads».
Etterhvert som digitale sosiale nettverk brer om seg ser jeg for meg at strategien for hvordan de tekniske løsningene for dette tradisjonelt er håndtert i de fleste (større?)bedrifter vil måtte endres. Vi har over flere år sett tendensen til at fritid og arbeid smelter mer sammen. Etterhvert som de som vokser opp i vårt digitale samfunn kommer inn i arbeidslivet vil antagelig skillet på arbeid og fritid flyte enda mer over i hverandre. Våre personlige sosiale nettverk vil derfor i framtiden bli vurdert som enda mer interessant og verdifulle for arbeidsgiverne enn det man ser i dag.

Til slutt vil jeg linke til et blogginnlegg jeg skrev i august 2005 som også er relatert til digitalisering av samfunnet. 🙂