v/Per Atle Eliassen
Undertegnede har vært paneldebattant i en rundebordskonferanse med temaet “Bring your own computer (byoc)” på IT:puls 2011 i dag. Jeg flesket like godt til med min visjon om at jeg kun skal trenge å ha med meg min egen personlige mobil ut til arbeidsgiveren, koble den til arbeidsgiverens trådløse nett, tastatur og skjerm, bli logget inn og så begynne å jobbe. Temaet er meget interessant, og det viste seg i løpet av den halvtimes lange debatten at temaet har mange vinklinger en kan ha helt separate diskusjoner på.
Fra mitt ståsted i Business-/Enterprisearkitekturen ser jeg på dette med “bring your own device” (merk device) som like uunngåelig som utbredelsen av internett, og at vi like gjerne kan begynne både å forholde oss til dette samt legge det inn i strategier og målbilder, samt jobbe aktivt med å løse utfordringene konseptet bringer med seg. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg tror dette.
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra utfordringene som faller inn i hodet på ethvert IT-menneske når de skal tenke på et slikt konsept, er det flere forhold som taler for “BYOD”. Vi står akkurat nå overfor et digitalt skille mellom generasjoner i arbeidslivet. Inn kommer nå de såkalte Digital natives, fra sommeren 2011 kommer de første med Bachelorgradene sine og banker på hos arbeidsgiverne. Digital Natives er ’89-/’90-generasjonen og yngre, altså de som er vokst opp med internett og mobiltelefon som en del av hverdagen. Der de digitale immigrantene, eller gamlisene, bruker pc instrumentelt, som et redskap for å løse gamle oppgaver som å. sende brev (mail) o.l., vil en device for de digitalt innfødte være porten til nettverket, til musikk, film, kommunikasjon, digital kompetanse – som de multitasker, prosesserer parallellt. Vi antar at denne nye generasjonen har en helt annen tilnærming til problemløsning, en annen tilnærming til bruk av verktøy, enn vi over 25+ som husker hvordan livet var før internett.
Dette er kompetanse det er viktig for arbeidsgivere i kunnskapsbedrifter å få tak på. For å kunne tappe inn i kunnnskap ift å designe bedre kunderettede tjenester. De vet kanskje allerede hva som er next step ift det kvantespranget næringslivet har gjort gjennom å eksponere seg via social media, facebook og twitter? Til dette trenger vi de digitale innfødte. De er vant til byoc fra studiesituasjonen sin, og i tillegg til at de vil reagere negativt vil vi ikke få utnyttet deres kompteanse fullt ut om de kommer som nyansatte til nedlåst enterprise-pc med full sikkerhet og null fleksibilitet.
Et eksempel på en helt ny måte å utnytte digitale verktøy på er for eksempel GeekSquad hvor de fordeler oppdrag via wow, world of warcraft. GeekSquad er et firma som leier inn IT-studenter for å drive support for kunder som kjøper PC og PC-utstyr fra store Elkjøp-lignende kjeder i USA. Innehaveren lette med lys og lykte etter en oppdragsdistribusjonsløsning inntil han oppdaget at alle studentene var online og spilte wow med hverandre. Dermed la de oppdragshåndtering inn som en plugin til wow, slik at studentene får melding i spillkonsollet når de får supportoppdrag.
Altså; ved å utnytte byod – Fornøyde medarbeidere, større fleksibilitet, redusert it-kost, reduserte hw-investeringer.
De fleste foredrag jeg har sett av IT-forståsegpå’ere de siste månedene nevner CCC når de viser til viktigste trender akkurat nå. CCC står for Cloud, Collaboration, og Consumerization of IT. Det er nettopp under “Consumerization of IT” at “byod” kommer inn. Som nevnt, de som er oppvokst med internett og mobiltelefon forventer å kunne bruke de samme løsningene, sosiale nettverkene, programvaren, app’ene osv de bruker privat også i arbeidslivet. Mange arbeidsgivere i dag forsøker å integrere disse i arbeidsplattformen, problemet er bare at en alltid kommer på etterskudd i forhold til det de ansatte ønsker. Alternativt kan en åpne opp for å la de ansatte bruke egne mobiltelefoner, nettbrett eller bærbare PC’er. Da vil en som arbeidsgiver slippe å forholde seg til alt nytt og kult som stadig kommer opp enten som programvare eller hardware, og heller konsentrere seg om å kontrollere eget innhold. Hvilke data og tjenester skal kunne konsumeres, og hvordan.
Collaboration er nevnt som en annen viktig trend. Bakgrunnen for det er at vi pga de teknologiske mulighetene har et arbeidsliv i full endring. Vi er i ferd med en samfunnsmessig storstilt overgang fra industri- og informasjonssamfunnet til nettverkssamfunnet. Bedriftene blir kunnskapsbedrifter koblet til hverandre, og de ansatte blir nettverkskoblede kunnskapsmedarbeidere, med større og større krav til samhandlingsløsninger. Nettverkskoblede bedrifter understøtter økt globalisering, noe som stiller enda større krav til å nå felles, effektive samhandlingsløsninger. Dette muliggjøres med å legge slike løsninger ut i Cloud, slik at de er tilgjengelig uavhengig av fysisk tilknytning til et geografisk avgrenset nettverk. Komponentene i CCC henger altså sammen, og “bring your own device” er etter min oppfatning et sentralt virkemiddel for å få utnyttet CCC til beste for alle.
Mange har allerede startet prosessen, kanskje uten å være helt bevisst på det. Har man åpnet opp for mailsynkronisering med ikke-administrerte mobiler er man allerede på “Bring your own phone”.
Det vil for de fleste bedrifter ta noe tid å berede grunnen for å gå fullt ut med “byod”, både ift sikkerhetsmessige og infrastrukturmessige hensyn. En må framover skifte til å ha mye større fokus på sikring av data hvis “byod” skal bli mulig. Alle data må ha tilhørende metadata som sier noe om sikkerhetsklassfisering, aksessnivå både ift brukere, type device og kanskje nettverk. Her trengs det ryddige strukturer rundt både informasjons- og dataarkitektur samt data governance.
I tillegg må man ha avklart hvordan man for eksempel skal forholde seg til dette med managed device og unmanaged device i forhold til managed user og unmanaged user. Eller juridiske og evt skattemessige forhold rundt eierskap til data eller softwarelisenser – for å nevne noe.
Som sagt, det vil ta noe tid å berede grunnen for “byod”. In the meantime: Jobb fram arkitekturmålbilder, ha fokus på tynnklient-løsninger, og forbered for cloud.
